Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1062 (2020-2021)
Innlevert: 24.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 03.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Mener statsråden at lærernes smittevern- og arbeidsmessige forhold er godt nok ivaretatt i pandemien, og hva vil statsråden gjøre for å gjøre gjeldende retningslinjer tydeligere og praksisen mer ensartet på tvers av skoler og kommuner, slik at arbeidsmengden er overkommelig og ingen lærere i Norge føler frykt i forbindelse med å utøve sitt viktige yrke?

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmål som jeg stilte statsråden om smittevernmessige forhold for lærere i høst. Det er fortsatt mange lærere som føler en utrygghet og usikkerhet på jobb som følge av pandemien. Jeg har fått tilbakemelding om at smitteveilederne oppleves som lite presise og åpen for stor tolkning, slik at praksis og implementering får ulike utslag i nabokommuner med tilnærmet like forhold. Det meldes om bekymring rundt den at den britiske mutasjonen, som skal være mye mer smittsom, ifølge studier er mest smittsom blant barn og unge.
I tillegg meldes det om flere tilfeller av at lærere tar ut ulønnet permisjon for å få avbrekk fra den krevende situasjonen, ettersom de blir pålagt jobbing og tilstedeværelse til tross for usikkerhet. Lærere i risikogrupper eller som bor sammen med noen i risikogrupper melder om mangelfull tilrettelegging. Mange lærere har opplevd å bli pålagt et vesentlig merarbeid hele dette skoleåret for å ivareta smittevern, og for å sørge for at både elever med fysisk undervisning og hjemmeskole får en kvalitativ god undervisning. Over halvparten av lærerne i en undersøkelse meldte om å ha vurdert å skifte yrke, noe som gir grunn for stor bekymring.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Skolehverdagen skal være trygg for både elever og ansatte i skolen. Jeg har gjennom hele våren og høsten hatt jevnlige dialogmøter med organisasjonene i skole-Norge. På disse møtene har smittesituasjonen vært et viktig tema. Dialogen har blant annet vist at smittevernveilederne har vært veldig viktige, både for å organisere smittevernet og for å bidra til trygghet. Sammen med helsemyndighetene vurderer vi kontinuerlig behovet for oppdateringer og tydeliggjøring av rådene både i smittevernveilederne og på andre områder.
Hvordan skolehverdagen er i praksis rundt om i landet, vil nødvendigvis variere utfra lokale forhold også der hvor smittetrykket er tilnærmet likt og tiltaksnivået for smittevern det samme. Noen skoler har stor plass, andre mindre, noen har et nærmiljø som de bruker som uteskole andre har lokaler i nærmiljøet de kan bruke. Noen steder må elevene ha skyss, andre steder kan eleven gå til skolen. Fordi skolene er så ulike, er det skoleledere og skoleeiere som må vurdere hvordan de kan legge til rette for gode arbeidsmessige forhold og godt smittevern – gjerne i dialog med helsemyndighetene hvis de er i tvil. Mitt utgangspunkt er å jobbe for at opplæringstilbudet skal være så likeverdig og godt som mulig, innenfor de rammene og lokale forholdene som påvirker skoledagen for elever og ansatte.
Vi kan alle være enige om at vi er inne i usikre og krevende tider. Jeg har stor forståelse for at ansatte i skolen er slitne og bekymret for å bli smittet, eller for å smitte andre. Jeg kan forsikre om at jeg jobber tett med helsemyndighetene om å sikre tryggheten til ansatte og elever. Smittevernveilederne er utarbeidet nettopp med tanke på å holde skoler åpne på en forsvarlig måte, også ved økt smitte. Smittevernveilederne har også informasjon om hvordan ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør forholde seg.
Smittesituasjonen kan endre seg relativt raskt, både lokalt og nasjonalt. Nylig har den engelske virusvarianten skapt ekstra bekymring. Og selv om ny informasjon tyder på at også for dette viruset er det slik at barn smitter videre i mindre grad enn voksne, vet vi den er mer smittsom i alle aldergrupper. FHI har også derfor nylig publisert forsterket smittevernanbefaling for ansatte i skoler og barnehager i de berørte kommunene.
Jeg og regjeringen har vært tydelige på at kommunesektoren skal kompenseres for nødvendige merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. I 2020 ble kommunesektoren kompensert med 18,7 mrd. kroner begrunnet med koronapandemien. I statsbudsjettet for 2021 følger vi opp med flere tiltak, og det er bevilget 8,6 mrd. kroner til kommunesektoren knyttet til covid-utgifter for første halvår 2021. Dette skal også dekke merutgifter i barnehager og skoler, inkludert videregående opplæring. Regjeringen vurderer nå tiltak som bør gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at smitteverntiltak kan håndteres i skoler og barnehager uten at det går på bekostning av kvaliteten i tilbudet eller medfører unødvendig belastning på ansatte. Kommunesektorens utgifter til disse tiltakene vil være med i beregningene av merutgifter til barnehage og skole til revidert nasjonalbudsjett.
Det er mitt og regjeringens mål at barn og unge skal ha en så lav tiltaksbyrde som mulig. Det å kunne være fysisk til stede på skolen er av stor betydning for elevenes utvikling, trivsel, sosiale samspill og læring. Skolen er også et sted barn og unge blir sett, fulgt opp og satt i kontakt med de rette hjelpetjenestene ved behov.
Å være lærer er en spennende, meningsfull, variert, utfordrende, og en veldig viktig jobb. Jeg har forståelse for at mange lærere har opplevd store deler av det siste året også som særlig krevende. Det å kunne gjøre en forskjell i barn og unges liv, bidra til sine elevers utvikling og læring og glede seg sammen med dem når de opplever mestring, er noe av det fineste som finnes. Jeg håper og tror derfor at de fleste lærere fortsatt ønsker å stå i jobben. Forhåpentligvis vil den tunge tiden vi nå er inne i snart gå over.