Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1064 (2020-2021)
Innlevert: 24.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 29.01.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kva er status knytt til fastsetting av nye retningslinjer for CO2-kompensasjon for industriverksemder i Noreg?

Begrunnelse

Som svar på spørjetimespørsmål frå underteikna 9. desember 2020 svara statsråden mellom ann fylgjande:

"Det er nettopp ESA som kjem til å fastsetje retningslinjene for CO2-kompensasjon for EFTA-landa. I fotnote 11 i EUs retningslinjer er ESA, på grunn av den norske vasskrafta, gjeve eit handlingsrom overfor EFTA-landa som ikkje gjeld tilsvarande for EUs medlemsland. Regjeringa jobbar no for at ESA skal ta omsyn til Noregs spesielle situasjon med tanke på vasskraft, og at vasskrafta vil ha ein verknad både for karbonfaktoren og i vurderinga av kva for enkeltverksemder som blir rekna som karbonlekkasjeutsette når det endelege regelverket er klart."

Dei nye retningslinjene skal gjelde frå støtteåret 2021, og det vil vere viktig for berørte verksemder å vite korleis dei nye retningslinjene vil slå ut for dei. Førebelse vurderingar som regjeringa har gjeve som svar på budsjettspørsmål fra Senterpartiet i november 2020 syner at ei rekkje industriverksemder står i fare for å miste heile eller delar av sin kompensasjon med dei nye retningslinjene.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: ESAs retningslinjer for CO2-kompensasjon for perioden 2021-2030 vart vedtekne 16. desember 2020. Desse retningslinjene vil gjelde for Noreg og dei andre EFTA-landa.
Regjeringa arbeider med å vurdere korleis ei norsk ordning for CO2-kompensasjon kan sjå ut. Ei vidareføring av den norske ordninga for CO2-kompensasjon krev forskriftsendring som må på høyring før ei ordning kan bli notifisert til ESA for godkjenning.
Regjeringa arbeider også opp mot ESA for å ivareta norske interesser. I den forbindelse minner eg om at retningslinjene for Noreg og dei andre EFTA-landa svarar til retningslinjene i EU. Avsnitt 69 i ESAs retningslinjer opnar likevel for at ESA kan endre eller tolke retningslinjene på ein spesifikk måte når slike endringar er rettferdiggjort i spesielle omstende som ikkje gjer seg gjeldande andre stadar i EØS. Endringane må vere i samsvar med retningslinjene sin logikk og formål. Regjeringa vurderer at Noreg er i ein slik særeigen situasjon når det gjeld den norske vasskrafta, og at dette har ein verknad både på den norske karbonfaktoren (dvs. CO2-innhaldet i norsk kraftpris) og karbonlekkasjestatusen til norske verksemder.
På bakgrunn av dette arbeider regjeringa for at norske enkeltverksemder som isolert sett er rekna som karbonlekkasjeutsette blir inkludert i CO2-kompensasjonsordninga, sjølv om dei etter retningslinjene høyrer til ein sektor som ikkje er rekna som karbonlekkasjeutsett. Vi har tett kontakt med ESA og gjer no eit grundig arbeid for å forklare den spesielle situasjonen norske verksemder er i.