Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1066 (2020-2021)
Innlevert: 25.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 01.02.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): I klimameldingen foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften til 2000 kroner i 2030 i de fleste sektorer. I meldinga står det blant annet at «Ved å trappe opp avgifta meir tidleg, kan den forventa klimaeffekten bli større. Ved å trappe opp mindre tidleg, kan den forventa klimaeffekten bli mindre». Utslippseffekten er altså veldig avhengig av hvilken opptrappingsplan man velger.
Hvordan har regjeringa tenkt å trappe opp CO2-avgiften?

Begrunnelse

I regjeringens klimamelding foreslås det å øke CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor til 2000 kroner i 2030. I tillegg skal også CO2-avgiften for luftfart og petroleumsselskapene øke. CO2-avgiften er et viktig virkemiddel for å kutte klimagassutslipp. Regjeringen åpner for at økningen i CO2-avgiften kan motsvares med en tilsvarende reduksjon i avgiftene for fossile biler. Det på tross av at klimameldingen skriver at det vil redusere utslippskuttene med 40 %. Innretningen av CO2-avgiften blir avgjørende for størrelsen på de totale utslippskuttene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I klimameldingen varsles det at «regjeringa vil gradvis auke avgiftene på ikkje-kvotepliktige utslepp av klimagassar til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030» og at «regjeringa vil auke CO2-avgifta på innanriks kvotepliktig luftfart og CO2-avgifta på kvotepliktige utslepp frå olje- og gassutvinninga i takt med auken i avgifta på ikkje-kvotepliktige utslepp, slik at den samla karbonprisen (avgift + kvotepris) i 2030 er om lag 2 000 kroner per tonn CO2, målt i faste 2020-kroner.»
Ulike aktørers tilpasninger til CO2-avgiften avhenger blant annet dels av gjeldende avgiftsnivå og dels av aktørens forventninger til fremtidig avgiftsnivå.
Gjeldende avgiftsnivå er særlig viktig for løpende driftsbeslutninger. Dette kan f.eks. være en aktør med et gassdrevet energianlegg som enten kan benytte naturgass eller biogass. Jo høyere gjeldende CO2-avgift er, desto sterkere er insentivene til å benytte biogass istedenfor naturgass.
Aktørenes forventninger til fremtidig avgiftsnivå er særlig viktig for investerings-beslutninger. Dette kan f.eks. være aktører som skal investere i et nytt skip og står overfor valget mellom å investere i konvensjonelt fremdriftsmaskineri eller et fremdriftsmaskineri basert på hydrogen. Dersom fremdriftsmaskineriet har en levetid på 30 år, så er det forventede kostnader over de neste 30 årene som er avgjørende for investeringsbeslutningen. Jo lengre levetid investeringen har, desto mindre betydning har derfor gjeldende avgiftsnivå for beslutningen og desto større betydning har aktørens forventninger til fremtidig avgiftsnivå for beslutningen.
Hvordan avgiftene på utslipp av klimagasser trappes opp de kommende årene, kan ha betydning for løpende driftsbeslutninger, men vil i mindre grad påvirke langsiktige investeringsbeslutninger. Regjeringen har lagt vekt på å skape forutsigbarhet for aktørene ved å varsle et nivå på CO2-avgiften i 2030. Det er viktig med en opptrapping som gir troverdighet om dette nivået. Konkrete forslag til endringer i skatter og avgifter vil bli lagt fram for Stortinget i de årlige forslag til statsbudsjett.