Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1097 (2020-2021)
Innlevert: 27.01.2021
Sendt: 28.01.2021
Besvart: 05.02.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Lite tyder på at frisørsalongene i det nedstengte Østlandsområdet stenger ned uten at det kommer et pålegg om dette.
Hvilke vurderinger ligger bak at frisørsalonger ikke er stengt ned, og hvordan mener statsråden at økonomiske tap skal kompenseres for de som opplever at kunder og provisjon uteblir?

Begrunnelse

Mange frisører brukte lørdagen på å avlyse kunder for deretter å møte uka med tomme kundelister, som følge av en forventning om nedstenging. Samtidig har andre kontrakter som gjør at de må dra mellom salonger i ulike kommuner etter kjedenes behov. Fagforbundet Frisørenes Fagforening oppgir at dette skaper fortvilelse fordi mange taper økonomisk og frykter for smitte både under reise til arbeid og kundebehandling.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Dette spørsmålet berører områder som ligger under helse- og omsorgsministeren og finansministeren i tillegg til mitt ansvarsområde. Jeg har derfor utarbeidet svaret i samråd med de nevnte statsrådene.

Nedstengingen på store deler av Østlandsområdet i to omganger fra henholdsvis lørdag 23. januar og mandag 25. januar omfattet ikke frisører. Bakgrunnen for at frisører ikke ble pålagt å stenge, slik de ble ved nedstengingen i mars i fjor, er at det nå er krav om smittevernfaglig drift av slike virksomheter i covid-forskriften. Jeg er ikke kjent med at det er registrert smittespredning knyttet til besøk hos frisører etter at disse åpnet opp igjen i april i fjor. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i fellesskap laget en veileder for virksomheter med én-til-én-kontakt som frisører, kroppspleie mv. Veilederen beskriver tiltak som reduserer smitterisikoen. Erfaringen med denne er gode. Virksomhetene skal også ha kontaktinformasjon som kan brukes ved en eventuell smittesporing. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet regner ikke med at det er risiko for ukontrollert smitte eller massesmittehendelser i en-til-en virksomheter dersom disse tiltakene følges. I tillegg ble det i forbindelse med de siste tiltakene på Østlandet gitt en anbefaling om at frisører bør innføre forsterkede tiltak som bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å opprettholde én meters avstand eller å redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt.

For frisørvirksomheter eller arbeidstakere hos frisører gjelder de generelle støtteordningene. Regjeringen har i januar fremmet flere forslag for å forsterke og forlenge de ulike ordningene. Det vises til proposisjonene Prop. 72 LS (2020–2021) med tillegg og Prop. 79 S (2020–2021). Blant annet vil følgende forslag også kunne hjelpe frisørbransjen:
• For kompensasjonsordningen som skal gi hjelp til bedrifter som er rammet av pandemien, foreslår regjeringen å øke støttefaktoren til 85 prosent og forlenge ordningen i to ekstra måneder, ut juni 2021.
• Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 er foreslått videreført til og med 30. juni 2021. Stortinget har i anmodningsvedtak 539 bedt regjeringen forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 01.10.21. Regjeringen vil følge opp dette så snart Stortinget har fattet lov- og budsjettvedtak.
• Regjeringen foreslår at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering forlenges til 1. juli 2021 for permitteringer som ellers vil gå ut maksimal periode fra iverksettelsestidspunkt og til 1. juli, samtidig som referanseperioden på 18 måneder midlertidig oppheves. Stortinget har i anmodningsvedtak 534 bedt regjeringen utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021. Regjeringen vil følge opp dette så snart Stortinget har fattet lov- og budsjettvedtak.
• Regjeringen foreslår også å lempe midlertidig på inngangskravene for dagpenger, slik at flere av de som nå blir ledige eller permitterte kan få dagpenger. Kravet til tidligere inntekt for å kvalifisere for dagpenger senkes. I tillegg reduseres kravet til tapt arbeidstid, slik at folk som kun er permittert 40 prosent også kan få dagpenger.