Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1111 (2020-2021)
Innlevert: 28.01.2021
Sendt: 28.01.2021
Besvart: 04.02.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Kan statsråden redegjøre for omstendighetene rundt og bakgrunnen for det amerikanske luftforsvarets forestående utplassering av strategiske bombefly (B-1) på Ørland Flystasjon?

Begrunnelse

18. januar 2021 meldte det nederlandske nettstedet Scramble om en utplassering av fire strategiske bombefly av typen Rockwell B-1 Lancer som angivelig skal ankomme Ørland Flystasjon i februar.
Selv om det ikke skulle være første gang en samtrening mellom Luftforsvaret og amerikanske B-1 finner sted, har en utplassering av slike fly over lengre tid sikkerhetspolitiske implikasjoner. Dette spesielt i en situasjon hvor forholdet til Russland er preget av mistillit og manglende dialog, og fordi nyheten føyer seg inn i en rekke av tegn til at USA får en større og mer integrert rolle på norsk territorium i fredstid.
Gitt at Forsvaret nå også har avlyst den større øvelsen Joint Viking grunnet smittesituasjonen, er det også betimelig at statsråden adresserer hvordan smittevernsregimet i Forsvaret er tilpasset alliert samhandling, og hvilke vurderinger som nå blir gjort med tanke på denne type utplasseringer.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Forsvarsdepartementet mottok høsten 2020 en anmodning fra det amerikanske luftforsvaret om å få sende B-1B Lancer bombefly for en midlertidig utplassering til Ørland Hovedflystasjon i februar-mars 2021. Dette er langtrekkende konvensjonelle bombefly som ikke lenger kan bære kjernevåpen. Regjeringen har vurdert forespørselen grundig og kommet til at den midlertidige utplasseringen vil gi anledning til viktig samøving og trening, og ønsker den velkommen.
Norsk sikkerhetspolitisk balansegang i nord har vært å søke en tett integrasjon med våre allierte og derigjennom oppnå troverdig avskrekking. Retningslinjene for alliert aktivitet har videre som grunnleggende prinsipp at Norge ikke vil tillate utenlandsk militær aktivitet som med rimelighet kan oppfattes som provoserende og skape spenning i forholdet til Russland. Det er på det rene at den økte allierte aktiviteten og villigheten til å bruke ressurser på våre nærområder i nord har gjort den norske sikkerhetspolitiske balansegangen mer krevende. Norske styrker har imidlertid trent og øvd tett med de amerikanske flyvningene siden begynnelsen av 2019. Det er viktig for norsk sikkerhet å demonstrere tett alliansesamhold gjennom norsk deltagelse i de strategiske aktivitetene, også for å påvirke deres innretning. Deployeringen til Ørland er en videreføring av denne aktiviteten og vil gi muligheter for å øve mottak av en alliert styrke, samt tilrettelegge for samtrening med norske styrker. Dette vil styrke vår og NATOs evne til å forsvare Norge.
Norske retningslinjer for alliert aktivitet i Norge ligger til grunn for hvordan vi forvalter alliert aktivitet på norsk jord, sjøterritorium og luftrom. I internasjonalt luftrom har ikke Norge den samme innflytelsen til å påvirke den allierte aktiviteten. For å gi oss økt påvirkningskraft har vi derfor lagt til grunn en deltakende tilnærming til de allierte aktivitetene, inkludert å tilby bruk av norsk luftrom så lenge de retter seg etter norske føringer. En slik deltagende tilnærming er også viktig for oppfattelsen av norsk tilstedeværelse og ansvar i eget nærområde. Med bakgrunn i den tette dialogen viser våre nære allierte økende forståelse for våre nasjonale sensitiviteter. Og gjennom vår deltagende tilnærming reduserer vi mer effektivt presset på nordområdene. Vi må forvente enkelte russiske reaksjoner på utplasseringen. B-1B er kapable fly, og Russland til hevde at utplasseringen øker spenningen. Jeg er dog trygg på at norske myndigheters føringer på aktiviteten aktivt vil motvirke noen økt spenning i våre nærområder.
Forsvaret av Norge er tuftet på en betydelig alliert dimensjon, der vårt medlemskap i NATO er en grunnstein i sikkerhetspolitikken. At våre nære allierte ønsker å bruke betydelig med ressurser på å komme til Norge for å øve og trene på forsvaret av Norge er positivt. Oppholdet er midlertidig og aktiviteten vil finne sted innenfor rammene av norsk basepolitikk og norske myndigheters retningslinjer for alliert aktivitet i Norge og våre nærområder.
Vi kansellerte øvelse Joint Viking 2021 i lys av den nye smittesituasjonen med det muterte viruset. Oppholdet på Ørland er av en betydelig mindre skala. Det amerikanske personellet reiser med chartrede fly direkte til Ørland hovedflystasjon og går i karantene ved ankomst – de har i tillegg vært skjermet en periode i USA før avreise. Personellet blir pålagt bevegelsesbegrensninger som i praksis gjør at de kommer til å være avskjermet fra sivilbefolkningen i området. Forsvaret har utarbeidet en robust smittevernplan som vil bli fulgt for hele oppholdet.