Svar
Erna Solberg: Regjeringen ønsker velkommen Biden-administrasjonens tydelige signaler om en offensiv amerikansk klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt. USAs gjeninntreden i Paris-avtalen vil ha mye å si for det globale klimasamarbeidet fremover. Presidentordrene som gir et første helhetlig bilde av hvordan Biden-administrasjonens politikk vil se ut, er positive. Administrasjonen ser ut til å ville gå raskt frem med etableringen av den nye amerikanske klimapolitikken. Regjeringen har derfor i vår første kontakter med Biden-administrasjonen, fremhevet klima som et av de områdene der USA og Norge har mye å vinne på med fornyet dialog og samarbeid.
I klimaforhandlingene i FN har vi allerede etablerte kanaler og fora for dialog med USA Det er grunn til å tro at drøftingene med USA vil bli enklere sett fra norsk ståsted fremover. Vi ligger godt i forkant av USA gjennom vårt innmeldte utslippsbidrag i samarbeidet under Paris-avtalen. På mange måter er det nå opp til Siden-administrasjonen selv å sette handling bak ord hvis USA skal gjenvinne tillit og vise lederskap i praksis. For å overbevise andre land om større ambisjoner og forsterkede klimamål under Paris-avtalen, må USA - slik Norge har gjort- presentere en overbevisende plan for gjennomføring.
Blant områdene der vi sonderer mulighetene for klimasamarbeid med USA fremover er klimafinansiering og annen støtte til utviklingsland - inkludert til klimatilpasning og forebygging, reduserte utslipp fra avskoging, fornybar energi, havbaserte klimatiltak, klima og sikkerhet, og klimarelaterte spørsmål i Arktis. Vi håper selvsagt gjennom dette også å bidra til bedre muligheter på klimaområdet for norsk industri og næringsliv, og til forsterket samarbeid innen forskning og utvikling.
Bidens presidentordre om midlertidig stans av oljeleting i Alaskas Arctic National Wildlife Refuge (ANWR), gjelder et verneområde på land i Alaska som har vært politisk omstridt i USA. Den politiske debatten som har pågått over lang tid i USA om hvor myndighetene skal tillate leting etter nye olje- og gassressurser, lar seg ikke enkelt overføre til norske forhold. Arktis er mangfoldig, det gjelder klima, vær, bosettingsmønster, næringsliv og naturressurser. I Norge har vi hatt bosetting og næringsliv nord for polarsirkelen i uminnelige tider. Golfstrømmen gjør at våre nordligste havområder har helt andre klimatiske og naturmessige forhold enn for eksempel havområdene utenfor Alaska. Norge ser for øvrig frem til dialog med USA om nordområdene og verdens felles utfordringer, både bilateralt og i andre relevante fora.
Gjennom flere tiår har vi drevet en trygg og sikker produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Forutsetningene for å gjøre det samme i våre nordligste havområder er i utgangspunktet ikke vanskeligere enn lenger sør. Tildelinger av lisenser for leting og produksjon foregår etter strenge kriterier for miljø, helse og sikkerhet. Ingen havområder kan gjøres tilgjengelige for petroleumsvirksomhet uten at Stortinget har vedtatt åpning. Slik må det være også i fremtiden. Norsk petroleumspolitikk må bestemmes av folkevalgte i Stortinget og av den norske regjeringen.
I forvaltningsplanene for norske havområder har vi som kjent, satt en grense for petroleumsvirksomheten. Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i områder der det forekommer havis mer enn 15 % av dagene i april. Ingen andre arktiske land har satt en slik fast grense for petroleumsvirksomhet i Arktis, heller ikke USA.
I norsk del av det sørlige Barentshavet har det vært drevet petroleumsvirksomhet i 40 år. Det er boret mer enn 150 letebrønner. Det er bygd ut felt og produsert på en sikker og forsvarlig måte. Dette vil vi også gjøre fremover slik at fellesskapet kan høste av naturressursene også i nord.
I 2013 vedtok Stortinget åpning av nye områder i Barentshavet sørøst. Dette skjedde etter at delelinjen mot Russland var avklart. Stortinget tok senest sommeren 2020 stilling til arealmessige rammer for petroleumsvirksomhet i åpnede områder gjennom behandlingen av forvaltningsplanene for norske havområder.
Norge er, sammen med EU, blant de landene som har den mest ambisiøse klimapolitikken i verden. Dagens petroleumspolitikk er forenlig med vårt mål under Paris-avtalen.
Petroleumsvirksomheten i Norge er allerede underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslippene til luft fra produksjonsaktiviteten. Kvoteplikt og C02-avgiften er hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel. I klimaplanen som regjeringen nylig la frem, legges det
blant annet opp til en opptrapping av C02-avgiften også for petroleumsvirksomhetene. Samtidig vil regjeringen følge opp anbefalingene fra klimarisikoutvalget og som det fremgår i Granavolden-plattformen, stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner.
Når det gjelder arbeidet mot subsidiering av fossile brensler, slutter regjeringen opp om FNs bærekraftmål 12c om å redusere ineffektive subsidier til fossilt brensel ved å fjerne markedsvridninger som oppmuntrer til overforbruk. Regjeringen vedtok i 2014 en strategi for å støtte opp om det internasjonale arbeidet med utfasing av subsidier som er skadelige for miljø og klima, som motvirker rettferdig fordeling og som undergraver bærekraftig utvikling.
I oppfølgingen av denne strategien har regjeringen støttet det internasjonale arbeidet for økt forståelse og oppslutning hos myndigheter og befolkning om fordelene ved utfasing av subsidier til fossile brensler. Norge deltar blant annet i vennegruppen for reform av fossile subsidier. Formålet til vennegruppen er å bygge konsensus internasjonalt om viktigheten av reform av fossile subsidier.
Regjeringen støtter også myndigheter i utviklingsland som har politisk vilje til å gjennomføre helhetlige, langsiktige og bærekraftige reformer knyttet til subsidier til fossile brensler, blant annet som supplement til Norges betydelige utviklingssamarbeid generelt.