Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1138 (2020-2021) Innlevert: 31.01.2021 Sendt: 01.02.2021 Besvart: 05.02.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Arne Nævra (SV): Det kommer fortsatt sterke signaler fra kontrolletatene langs norske veier at innkreving fra utenlandske transportselskaper av gebyrer og gjeld til den norske stat ikke er enkel. For mange forseelser kan bilen ikke holdes tilbake siden det er sjåføren som er ansvarlig, ikke bileieren/selskapet. Vil statsråden ta initiativet til at det er bileieren som skal betale på stedet for ulovlig kabotasjekjøring, manglende bompengeinnbetalinger og andregebyr/forelegg slik at bilen kan stanses for videre kjøring før gjelden er betalt?
Knut Arild Hareide: Jeg er kjent med at det kan være utfordringer knyttet til inndriving av bøter og sanksjoner på tvers av landegrensene og det er derfor satt i gang en rekke prosesser for å møte disse utfordringene. Dette var bl.a. bakgrunnen for lovforslaget i Prop. 22 L (2020 – 2021) om tilbakeholdsrett i kjøretøy. Endringen trådte i kraft 1. januar i år. Både vegtrafikkloven og yrkestransportloven har nå hjemmel for å kunne holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter eller ilagt for brudd på disse lovene med forskrifter, men altså bare der kjøretøyeier (typisk foretaket) er holdt ansvarlig.For å sikre at det er foretaket som faktisk holdes ansvarlig i tilfeller der dette er naturlig, er det i forbindelse med et større arbeid om overtredelsesgebyr på vegtrafikklovens område, også foreslått regler om ansvarliggjøring av foretaket. Forslaget var på høring høsten 2020. Det ble foreslått at foretaket og fører ilegges hvert sitt gebyr for flere overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene. For en rekke andre overtredelser ble det foreslått å forskriftsfeste at eieren skal være solidarisk ansvarlig med føreren for overtredelsesgebyret. Disse endringene vil sikre at kjøretøyet kan holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling. De nye reglene medfører behov for endringer i Statens vegvesens kontrollverktøy VaDIS, som antas å kunne være på plass slik at reglene kan tre i kraft i september 2021.Et kjøretøy kan også holdes tilbake for å sikre betaling av bøter som eieren er ilagt eller antas å ville bli ilagt. Ved overtredelse av vegtrafikkloven vil i mange tilfeller foretaket kunne anmeldes. Det følger av straffeloven § 28 at et foretak kan straffes der overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket, selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Der foretaket er anmeldt, kan kjøretøyet holdes tilbake for å sikre betaling av boten som foretaket "antas å ville bli ilagt". En større grad av effektivisering kan oppnås ved endringer i praksis knyttet til om det det er fører og/eller foretak som faktisk anmeldes der det er hjemmel for å anmelde begge. Departementet vurderer dette nærmere.Kabotasjereglene er hjemlet i yrkestransportloven. Ved overtredelse av denne loven er det i all hovedsak foretaket som anmeldes, og det er dermed rettslig sett adgang til å holde kjøretøyet tilbake dersom vilkårene for tilbakehold for øvrig er oppfylt. Statens vegvesen vurderer nå mulig behov for endringer i kontrollverktøyet VaDIS før tilbakeholdsretten kan tas i bruk i praksis på dette området. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen jobber også med lov- og forskriftsendringer for å innføre overtredelsesgebyr for brudd på kabotasjereglene. Slike gebyr ilegges av Statens vegvesens kontrollører på stedet, og vil kunne effektivisere håndhevingen og inndrivingen etter brudd på kabotasjereglene ytterligere.Jeg vil påpeke at kjøretøy bare holdes tilbake der det er nødvendig og forholdsmessig. Et kjøretøy kan altså ikke holdes tilbake der det finnes andre, mindre inngripende måter å sikre betaling. Forholdsmessighetskravet innebærer også at tiltaket ikke kan benyttes der sanksjonen som skal sikres er lav sett i forhold til de økonomiske konsekvensene et tilbakehold kan ha. For enkelte varer kan en forsinkelse av transporten føre til verdiforringelse av lasten, og det kan også være tilfeller der tredjepersoner, for eksempel passasjerer som skal rekke videre transport, vil rammes uforholdsmessig hardt av et eventuelt tilbakehold. Statens vegvesen har for øvrig betalingsautomater på kontrollstedet, slik at det er mulig å gjøre opp for ilagte overtredelsesgebyr. Tilbakeholdsretten gjelder i dag for betaling av sanksjoner ilagt for brudd på vegtrafikkloven og yrkestransportloven med forskrifter. Innkreving av bompenger er hjemlet i vegloven, som ikke har tilsvarende grunnlag for tilbakehold. Det er dermed ikke hjemmel i dag for å holde tilbake kjøretøy for å sikre betaling av bompenger. Blant annet for å lette bompengeinnkrevingen overfor utenlandske trafikanter, ble det i 2015 innført krav til bruk av elektronisk betalingsenhet for kjøretøy over 3500 kg. Dette kravet er gitt med hjemmel i vegtrafikkloven. Dette innebærer at myndighetene kan holde tilbake kjøretøy for å sikre betaling av ilagt overtredelsesgebyr for brudd på reglene om obligatorisk brikke/gyldig avtale. Etter innføringen av dette kravet er manglende betaling av bompenger for slike kjøretøyer av begrenset omfang. Statens vegvesen opplyser at utenlandsregistrerte kjøretøy i takstgruppe 2 (med brikkeavtale) betalte 99 % av fakturert beløp i 2019. Dette er samme andel som for tilsvarende gruppe norske kjøretøy. For utenlandsregistrerte kjøretøy i takstgruppe 2 (uten brikkeavtale), var betalingsandelen 65 %, men dette er en liten gruppe som ikke omfatter næringskjøretøy.Innkreving av bompenger fra avtalekunder er en oppgave som er tillagt utstedervirksomheter. Iht. bompengereformen skal disse virksomhetene skilles fra bompengeselskapene, jf. utstederforskriften. Bompengeselskapene kan drive integrert utstedervirksomhet i en overgangsperiode ut 2021. Utskillelsen er blant annet begrunnet i et ønske om å skjerme bompengene fra risiko knyttet til manglende betaling fra avtalekunder. Utsteder skal betale bompengeselskapene for passeringer foretatt av sine kunder, og krever så etterskuddsvis inn betaling fra kundene. De overtar dermed risikoen for manglende betaling av bompenger fra kundene sine. Utstedervirksomhetene er ikke myndighetsorganer. Innkreving av bompenger følger reglene som gjelder om innkreving av pengekrav, og manglende betaling følges opp gjennom inkassolovgivningen. Manglende betaling av bompenger vil kunne føre til at utstedervirksomheten sier opp avtalen med kunden. Departementet arbeider nå med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 211 (2020-2021)"Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en lovhjemmel som gjør det mulig for norske myndigheter å tilbakeholde kjøretøyer som skylder bompenger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte".De gjennomførte og planlagte lov- og forskriftsendringene, avkriminalisering av visse overtredelser og endringer i rutiner for anmeldelse, samt systemtekniske oppdateringer i kontrollverktøyene vil gjøre håndheving og inndriving av sanksjonene enklere og mer effektiv. Dette vil bidra til likere konkurransevilkår og forhåpentligvis bedre etterlevelse av regelverket.