Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1145 (2020-2021)
Innlevert: 01.02.2021
Sendt: 01.02.2021
Besvart: 09.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I forbindelse med byggingen av ny fyllingsdam av grønnstein i Namsvatnet er det fra flere hold reist spørsmål rundt faren for utlekking av tungmetaller til miljøet, både fra selve dammen, fra restmassene og fra slam som er ført ut i elva og lagt seg opp i roligere partier nedover Namsen.
Vil statsråden ta initiativ til å kartlegge miljøkonsekvensene av bruken av grønnstein i damanlegg og hva vil bli gjort for å forhindre spredning av tungmetaller i vassdragene?

Begrunnelse

Veterinærinstituttet skriver i rapport 6/ 2020:

«Sprengt og knust grønnstein i vann er kjent å kunne ha negative effekter på vannlevende organismer. Både ved at den er lite trykkfast og gjerne produserer mye finpartikulært slam med asbest-lignende fiberstrukturer, og ved at den lett oksiderer og skiller ut tungmetaller til miljøet. Ved etableringen av ny fyllingsdam i Namsvatnet ble det nyttet grønnstein. Store mengder slam ble i anleggsperioden ført ut i Namsen og tykke matter av slam har lagt seg opp i flyene og i loner nedover elva. Effekter av tungmetaller og slam på miljø og habitat nedover Namsen er i liten grad kartlagt og dokumentert.»

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Dam Namsvatn ble bygget tidlig på 1950-tallet som del av reguleringen av Namsenvassdraget i medhold av konsesjon gitt i 1948. NTE, som eies av 19 kommuner i tidligere Nord- Trøndelag fylke, er konsesjonær.
I perioden 2002-2004 ble det avdekket at dam Namsvatn ikke tilfredsstilte gjeldende krav til sikkerhet etter damsikkerhetsforskriften.
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) godkjente i 2014 teknisk plan for ny fyllingsdam. Bruk av grønnstein fra nærområdet til dammen framgikk av planen. Ingeniørgeologiske undersøkelser og tester tilsa at damsikkerhetsforskiftens krav til steinmateriale kunne oppfylles med foreslått plassering av steinbrudd og bruk av grønnstein som byggemateriale.
NVE godkjente detaljplan for miljø og landskap i 2015, etter at denne hadde vært på høring hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (nå Statsforvalteren i Trøndelag), Nord-Trøndelag fylkeskommune og Røyrvik kommune. Ingen av høringspartene tok opp problemstillingen knyttet til mulig forurensningsfare ved bruk av grønnstein i dammen, eller fra det nærliggende steinbruddet.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ga midlertidig utslippstillatelse i forbindelse med ny dam senere samme år.
Departementet behandlet i 2017 en klage fra en grunneier der slam og mulig forurensning var et tema. Departementet viste til at nødvendig utslippstillatelse er gitt i forbindelse med damanleggsarbeidet og at det er Fylkesmannen som må gi eventuelle pålegg om tiltak i vassdraget. Fylkesmannen fattet i 2018 vedtak om at NTE måtte gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser, samt dokumentere innhold av miljøgifter i bunndyr og fisk for å undersøke vannmiljøtilstand i øvre Namsen nedstrøms Namsvassdammen.
Dersom uttak og bruk av enkelte bergarter medfører økt fare for spredning av tungmetaller i vassdrag, utover det som er naturlige forekomster, kan det stilles krav om undersøkelser og avbøtende tiltak, både av NVE og forurensningsmyndigheten. Spesifikke undersøkelser om forurensning vil normalt pålegges av forurensningsmyndigheten i medhold av utslippstillatelsen for byggeperioden. For driftsfasen kan forurensningsmyndighetene også kreve at det søkes om egen forurensningstillatelse og stille vilkår i den forbindelse, dersom det vurderes som nødvendig.
Forvaltningen har så langt jeg kan se tilstrekkelige virkemidler til å undersøke og pålegge avbøtende tiltak med begrunnelse i forurensning og avrenning i saker der dette er et tema. Jeg ser derfor ikke et behov for en generell kartlegging av miljøkonsekvenser ved bruk av ulike bergarter i damanlegg.