Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1159 (2020-2021)
Innlevert: 02.02.2021
Sendt: 03.02.2021
Besvart: 08.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): De norske utenlandsskolene står overfor flere utfordringer som GNUF (Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening) har luftet overfor UDIR. Det trengs avklaringer rundt lovverk dersom Friskolene ikke skal oppfattes som offentlige virksomheter. Utfordringene er knyttet til forvaltningsloven og § 9a, barnevern og diagnoser.
Har statsråden vurdert hvordan disse utfordringene kan løses, og når vil de lovmessige avklaringene vil komme?

Begrunnelse

Forvaltningsloven og § 9a

- PT foreligger det ikke noen avklaring i forhold til hvilket/hvilke lovverk som veier tyngst av bl.a. norsk forvaltningslov eller lokale lands lovverk, så lenge friskolene ikke oppfattes som offentlige virksomheter. F.eks. kan dette gi et utslag som at det fra Statsforvalteren (Fylkesmannen) kommer med forventninger om å opprette en § 9a-sak med tiltak som potensielt kan være ulovlig etter det lokale landet skolen ligger i sitt lovverk. Videre etterspørres det avklaringer om dette også vil gjelde for Lov om behandling av personopplysninger, Forvaltningsloven generelt og/eller andre lovverk (evt. der det kan forekomme konkurrerende lovtekster).
- § 9-a kan være et utfordrende område fordi det er relativt store forskjeller på hvordan de ulike lands lovverk og Friskoleloven regulerer skolens handlingsrom knyttet til elevens rett til et trygt psykososialt miljø. I saker der det f.eks. er konflikter mellom elever, stilles det spørsmål til håndteringen av mobbing, vold eller andre saker der elever opplever seg som krenket. Det kreves gjerne også mer av norske skolers håndtering og saksgang i § 9-a saker enn det som kreves av de lokale skolene i landet. Det er ikke alt som er mulig å få håndtert godt og etter norsk lov, da en kan oppleve å ikke ha samme tverrfaglige samarbeidsapparat og begrensede muligheter for samarbeid med barnevernet.
-Dersom lokal lov veier tyngre enn friskoleloven, vil fortsatt Fylkesmannen fungere som klageinstans? Vil dette gjelde alle saker; § 9-a saker, karakterer, retten til opplæring generelt (spesialundervisning, timetall)? Hvilket lovverk kan man da klage evt. på grunnlag av?
-Dersom friskolene ikke er offentlige virksomheter, kan da UDIR føre tilsyn på etterlevelse av Forvaltningsloven?

Barnevern

- Angående barnevern er også dette en utfordring som bør avklares og settes fokus på. Et eksempel fra en skole:

«Det oppleves at det er vanskelig å få til et samarbeid med barnevern fordi saksgangen med barnevernsaker virker uforutsigbar og utfordrende å forholde seg til. Saker blir ofte sendt frem og tilbake mellom ulike nivåer og det resulterer i at det er vanskelig å få tatt tak i sakene raskt og å holde oversikt over hvem det skal kommunisere med. I tillegg kan det synes som det er noen kulturelle forskjeller som det kan være utfordrende å forholde seg til.
Eksempel: Ved meldt bekymring om vold i hjemmet, sier politiet - ved 2 anledninger, 2 forskjellige saker og forskjellige representanter fra politiet - at det ikke var nødvendig å involvere barnevernet. I slike tilfeller har de bedre erfaringer med å sende uniformert politi hjem og «stramme opp» foreldrene. Normalt slutter de da å slå.»

-Hvordan skal skolene forholde seg til brytningspunktet av å følge opp norsk lov i møte med lokale instanser?

Diagnoser

Det er ikke alle land som anerkjenner f.eks. ME som diagnose. Dette kan by på utfordringer da det forekommer henvendelser fra foresatte med barn med ME som ønsker å søke seg inn på utenlandsskole. De fleste sier at barnet har legeerklæring på at det ikke skal gå på skole. Skolen har ikke nødvendigvis lov å «nekte» noen norske barn plass, og dersom det er elever som ikke går på skole skal dette rapporteres inn til den lokale kommune, da det kan eksistere skoleplikt for alle barn mellom 6 og 16 år. Dette betyr at skolen må gi elevstatus til et barn som foresatte mener ikke klarer og ikke skal gå på skolen, med begrunnelse i en norsk legeerklæring på en diagnose som det lokale landet ikke anerkjenner.
- Hvordan skal disse sakene håndteres. Hvilket handlingsrom har utenlandsskolene i slike saker?

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav e) gir hjemmel til godkjenning av norske grunnskoler i utlandet. Det er for tiden godkjent og i drift ni slike skoler, hvorav fem er lokalisert i Spania, to i Belgia, én i England og én i Kenya. Skolene mottar statstilskudd etter friskoleloven § 6-1.
Jeg viser til at godkjente friskoler er underlagt et omfattende regelverk for å sikre at elevene får oppfylt sin rett og plikt til opplæring. Elever ved friskoler, også i utlandet, har blant annet samme rett til et trygt og godt skolemiljø og til spesialundervisning som elever ved skoler i Norge. Det er styret ved den enkelte friskole som har ansvaret for at friskolelovens bestemmelser følges og at elevenes rettigheter oppfylles.
Forvaltningsloven gjelder for et hvert organ for stat eller kommune. Også private rettssubjekter kan regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 1. Som utgangspunkt vil ikke friskoler, verken i Norge eller i utlandet, være omfattet av forvaltningsloven. For å trygge elevenes rettsikkerhet er det derfor regulert direkte i friskoleloven hvilke avgjørelser som en friskole fatter som skal regnes som enkeltvedtak, med de rettigheter som da følger av forvaltningsloven. Eksempler på dette er avgjørelser om inntak og bortvisning, jf. friskoleloven §§ 3-1 og 3-10.
Jeg kan opplyse at friskolene ikke er «offentlig virksomhet». Skolene må overholde de krav som følger av friskoleloven, samt forvaltningslovens regler om blant annet saksbehandling og klage der friskoleloven har fastsatt at disse gjelder.
Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening (GNUF) peker på at det ofte kreves mer av norske skoler i skolemiljøsaker enn det som kreves av de lokale skolene etter vertslandets regelverk. Jeg er ikke kjent med hva det konkret siktes til når GNUF viser til at tiltak i skolemiljøsaker kan være ulovlig i det landet skolen ligger.
Jeg vil vise til at skolen har et stort ansvar for barn og unges læring, omsorg og utvikling, og skal sørge for at alle elever har det trygt og godt på skolen. Jeg kan vanskelig se at det vil være ulovlig for en norsk friskole i utlandet å gjøre mer i en skolemiljøsak enn hva tilfelle er ved de lokale skolene i vertslandet. Norske skoler i utlandet må forholde seg til friskoleloven, selv om dette medfører at de må gjøre mer enn en lokal skole. Dersom det likevel skulle oppstå uavklarte situasjoner vil jeg oppfordre til dialog mellom elev, foreldre, skolen, lokale myndigheter og statsforvalteren for å finne gode løsninger.
Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med friskolene. Utdanningsdirektoratet fører ikke tilsyn med forvaltningsloven generelt. I de tilfeller der friskoleloven har fastsatt at forvaltningsloven gjelder, kan imidlertid Utdanningsdirektoratet føre tilsyn også med skolens saksbehandling av disse avgjørelsene.
Når det gjelder opplysningsplikt, må norske friskoler i utlandet forholde seg til at de kan ha opplysningsplikt etter friskoleloven og etter regelverket i vertslandet. Friskoleloven vil ikke være til hinder for at skolen oppfyller en lovbestemt opplysningsplikt også etter vertslandets regelverk.
Jeg vil til slutt vise til at Statsforvalteren i Oslo og Viken har fått delegert veiledningsansvaret overfor de norske skolene i utlandet, og kan bistå med å avklare de spørsmål utenlandsskolene har knyttet til forståelsen av bestemmelser i friskoleloven.