Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1179 (2020-2021)
Innlevert: 03.02.2021
Sendt: 04.02.2021
Besvart: 10.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hva kan og vil statsråden gjøre for at organisasjoner som ROS kan få økt økonomisk støtte til å hjelpe barn og unge samt voksne med spiseforstyrrelser i pandemien?

Begrunnelse

Det gjør sterkt inntrykk at så mange barn og unge sliter i pandemien. For mange vil kontakt med lavterskelhjelp være viktig. Organisasjoner melder om rekordmange henvendelser i pandemien. ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser har en økning på 55 % på sin chat fra juli-des. 2020. I januar 2021 besvarer de 581 henvendelser på chat og det er en økning på 118 % sammenliknet med januar i 2020. Dette er den mest travle måned siden organisasjon startet sin chat i 2015. Januar 2021 har en andel på henvendelser på barn mellom 9-18 økt med 163 %, individuelle samtaler økt med 32 % og alle sentrene i Norge har venteliste. Dette i kombinasjon med at helsesykepleiere, frisklivssentraler samt poliklinikker for overvekt ønsker kontakt med ROS for råd og kompetanseheving. Organisasjonen melder om langt alvorligere henvendelser enn tidligere og dette i sum gjør arbeidsbelastningen høy for ansatte og frivillige. Organisasjonen får ikke økt støtte fra f.eks. Stavanger og Trondheim, selv med mye høyere aktivitet enn tidligere. Dvs. "corona-midler" fra Regjeringen finner ikke veien inn i denne type organisasjon som nå jobber beinhardt for å hjelpe flest mulig på lavest mulig nivå.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler representantens bekymring for at mange barn og unge har det vanskelig under pandemien. De strenge smittevernstiltakene har snudd hverdagen på hodet for de fleste, og for de som er sårbare fra før er situasjonen ekstra belastende. Helsedirektoratet melder blant annet om økt omfang av alvorlig sykdom blant barn og særlig unge som kommer til behandling i psykisk helsevern barn og unge. Det gjelder blant annet alvorlige spiseforstyrrelser. Det er urovekkende.
Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for en mest mulig normal hverdag for barn og unge. Barn og unge derfor er vår fremste prioritet når vi vurderer lettelser i smittevernstiltak. Jeg har også hele veien vært tydelig på at tjenester til barn og unge skal – så langt det lar seg gjøre – være fysisk tilgjengelige. Kommunene og helseforetakene har fått klare anbefalinger om at barn og unge som har behov for behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenesten skal sikres helsetilbud også under koronaepidemien. Regjeringen har blant annet bidratt med 75 millioner kroner i 2020 for å øke tilgjengeligheten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt 50 millioner kroner for å opprettholde, gjenåpne og etablere viktige lavterskel aktivitets- og behandlingstilbud i kommunene for personer med psykiske problemer og rusavhengighet. Fredag 29. januar foreslo regjeringen også å bevilge 10 millioner kroner ekstra i 2021 for opprettholdelse av lavterskeltilbud og helhetlige tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser.
Frivillige organisasjoner på psykisk helse-, rus- og voldsfeltet, herunder ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, bidrar også med viktige lavterskeltilbud i en svært krevende tid.
Regjeringen støtter opp om dette viktige arbeidet gjennom tilskuddsmidler til bruker- og pårørendeorganisasjoner på feltet. Gjennom pandemien har det blitt bevilget ekstra midler til frivilligheten for å avhjelpe psykisk og sosial belastning. I 2020 ble det blant annet satt av 75 millioner kroner til etablering av et nytt program for å stimulere til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltak. Programmet fortsetter inn i 2021 med ytterligere 75 millioner kroner. Midlene forvaltes av Stiftelsen Dam, og har foreløpig bidratt til å støtte om lag 70 organisasjoner og mer enn 170 prosjekter. Regjeringen har også styrket alarmtelefonen for barn og unge og flere av hjelpetelefonene på psykisk helse-feltet. Mental helse og Kirkens SOS har blitt styrket med 15 millioner kroner under pandemien.
Jeg viser for øvrig til merknad fra helse- og omsorgskomiteen i Innst. 11 S (2020–2021). Komiteen har bedt regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til hvordan ROS kan bli et landsdekkende tilbud.