Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1181 (2020-2021)
Innlevert: 04.02.2021
Sendt: 04.02.2021
Besvart: 15.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvorfor har ikke helsemyndighetene hatt klare beredskapsplaner om hvilke ressurser som er tilgjengelige for å analysere prøver og avdekke muterte virus, og hvorfor benytter man ikke ledig kapasitet som kan gi svar i løpet av kun 24 timer?

Begrunnelse

Regjeringen har lenge kommunisert at man frykter muterte virusvarianter av covid-19. Den siste tiden har dette handlet om muterte virusvarianter fra Storbritannia og Sør- Afrika. Etter utbruddet av mutantvirus i Nordre Follo kommune har man konstatert at viruset har kommet til landet. Likevel har det tatt svært lang tid for kommuner som mistenker muterte varianter å få svar på prøvene. Nordre Follo kommune måtte vente i 13 dager og Oslo kommune helt opp i 19 dager. Dette er uakseptabelt.
Det er viktig å avdekke mutante varianter av koronaviruset raskt. Da er det overraskende at FHI først etter nyttår kontaktet aktører som kunne bistå med å analysere prøvene og at det tok flere uker før man hadde på plass en avtale. Spørsmålsstiller får også henvendelser fra private aktører som Nordic Nurse AS. De har kapasitet til å analysere opp mot 3000 prøver om dagen. Nordic Nurse AS benytter en metode som kan gi svar på analysene i løpet av bare 24 timer. Etter det vi får opplyst er denne metoden en del av den danske innsatsen mot koronaviruset.
I en pandemi er tid en nøkkelfaktor, og spørsmålsstiller stiller seg undrende til at man ikke benytter seg av metoder som gir raskere svar og at man ikke har hatt beredskapsplaner for å kunne øke kapasiteten på kort varsel.
Nordic Nurse AS hadde denne metoden tilgjengelig før jul, og stilte seg disponible for myndighetene i januar, men har fortsatt ikke fått tilbakemelding. Den norske innsatsen burde for lengst sørget for avtaler med både offentlige og private aktører og hatt beredskapsplaner klare for å håndtere dette på en best mulig måte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Overvåking av virusmutasjoner gjøres for å identifisere endringer som kan få konsekvenser for pandemiens utvikling. Å avdekke mutasjoner kan gjøres ved bruk av ulike laboratoriemetoder. Sekvensering innebærer å kartlegge virusets gener; enten fullstendig kartlegging av alle gener (såkalt helgenomsekvensering) eller delvis kartlegging, gjerne med fokus på kjente mutasjoner.
Sentralt i beredskapen er den nasjonale overvåkingen ved referanselaboratoriet for koronavirus ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har under hele pandemien overvåket SARS-CoV-2-viruset ved å sekvensere virusprøver fra hele landet, og da med hovedfokus på utbruddssituasjoner. Formålet med denne overvåkingen er å oppdage spredning av muterte virus. Overvåkingen skal være av tilstrekkelig omfang for å plukke opp tilfeller av virusvarianter og ved funn av mutasjoner intensiveres testingen rundt de positive tilfellene. Tilfeller av den britiske varianten ble hurtig oppdaget i Norge 27. desember 2020, før de fleste andre land. Norge har, også i internasjonal sammenheng, sekvensert en høy andel av positive virusprøver. Det europeiske smittevernbyrået ECDC anbefaler nå at land screener eller sekvenserer minst 500 prøver ukentlig. Norge undersøker flere prøver enn dette. Regjeringen ga raskt beskjed om å øke kapasiteten på sekvensering i Norge og etter dialog fra 12. januar fikk Folkehelseinstituttet 19. januar oppdrag med å redegjøre for hvordan ytterligere oppskalering kan gjennomføres. Total kapasitet til hel- eller fullsekvensering hos FHI er i dag 1000 prøver i uken.
I tillegg til den generelle overvåkingen har det vært behov for å screene aktivt for virusvariantene. Dette kan gjøres ved å bruke såkalt real-time PCR-teknikk. Denne metoden vil raskt kunne analysere et mye høyere antall prøver sammenliknet med sekvensering, og FHI distribuerte 2. februar denne til landets mikrobiologiske laboratorier, og noen er allerede i gang med å bruke denne. Regjeringen har innført en takst som laboratoriene kan bruke til dette formålet. Målet er at alle positive prøver vil screenes for kjente mutasjoner ved helseforetakene. Da Nordic Nurse henvendte seg var Folkehelseinstituttet allerede i gang med oppskaleringen og hadde startet med å utføre en hurtigere screeningmetode med delvis sekvensering og vurdering av PCR hurtigscreeningmetoder. Videre er det på plass en avtale mellom FHI og Oslo Universitetssykehus om å skalere opp helgenomsekvenseringen ytterligere. Ikke alle laboratorier kan håndtere smitteførende materialer eller har lisens til å drive diagnostikk, og dette må være på plass for å sikre systemer for overføring av personsensitive data.