Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1187 (2020-2021)
Innlevert: 04.02.2021
Sendt: 04.02.2021
Besvart: 10.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Hvilke kostnader har påløpt det offentlige for saks- og domstolsbehandling i den såkalte «Farida-saken», og mener statsråden det er riktig å bruke betydelige summer på klage- og domstolsbehandling av avslåtte asylsøknader i en tid der 79,5 millioner mennesker er på flukt med akutt behov for hjelp og ressurser?

Begrunnelse

Den såkalte «Farida-saken» er nå behandlet i høyesterett to ganger, og Utlendingsmyndighetenes vurdering opprettholdes. Norske asylsøkere har i Norge rettigheter og klagemuligheter som går langt utover anbefalingene i internasjonale konvensjoner. En asylsøker kan få behandlet saken sin hos UDI, har mulighet til å klage til UNE, og har rett til å fremsette et ubegrenset antall omgjøringsbegjæringer.
I tillegg har asylsøkere med avslag mulighet til å ta saken sin inn for domstolene. Både tingretten og lagmannsretten har eksempelvis behandlet Farida-saken, og saken har nå gått to ganger for høyesterett. De unødvendig vide klagemulighetene koster samfunnet betydelige summer, penger som ville kunne hjulpet tusenvis av flyktninger i flyktningleirer.
Politikk handler om prioriteringer, og saker må også få en avslutning innen rimelig tid. Dagens endeløse klagemuligheter på asylfeltet skaper usikkerhet, gir enkelte falske forhåpninger, og er unødvendig dyrt. Spørsmålsstiller understreker at penger som i dag brukes på klagesaksbehandling i Norge ville utgjort en stor forskjell for verdens flyktninger og disse pengene i stedet hadde gått til å finansiere flyktningleirer.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Etter forvaltningsloven kan man alltid påklage et vedtak som forvaltningen har fattet. Det kan også bes om omgjøring av tidligere vedtak dersom den vedtaket gjelder, mener vedtaket er uriktig fordi det foreligger opplysninger i saken som ikke tidligere har vært vurdert. I utlendingssaker kan Norge ikke sende noen tilbake til forfølgelse, dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling eller straff. Fordi forholdene i et land kan endre seg etter endelig avslag, eller etter avslag på en omgjøringsanmodning, kan vi ikke nekte muligheten til å fremsette omgjøringsanmodninger.
Forvaltningens vedtak kan overprøves av domstolene dersom en part mener at et vedtak er ugyldig. Dette er den ordningen vi i norsk rett har etablert for å sikre rettssikkerhet for den enkelte og for at forvaltningen skal treffe avgjørelser innenfor rammen av norsk lov, som Stortinget har vedtatt.
I den konkrete saken du viser til, har Høyesterett avgjort rettslige tvilsspørsmål som har betydning utover den enkeltsaken som er behandlet. Dommen og den lovforståelsen Høyesterett mener er riktig, vil bli lagt til grunn og fulgt av utlendingsmyndighetene i fremtidige og sammenlignbare saker. Jeg nevner for øvrig at Farida og hennes familie har fått medhold i sine anførsler i enkelte av de tidligere dommene, og at også staten i dette tilfellet har påanket domsavgjørelser til høyere rettsinstanser.
Jeg vet ikke hvilke kostnader som er påløpt i saken, det er forhold avgjort av andre enn Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg mener for øvrig at vi i Norge har gode og balanserte rettigheter for den enkeltes mulighet til å påklage vedtak truffet av myndighetene.