Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1193 (2020-2021)
Innlevert: 04.02.2021
Sendt: 05.02.2021
Besvart: 10.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvilke grep har helseministeren gjort, for å få en bedre oversikt rundt hvorvidt de inngripende sosiale tiltakene knyttet til koronaepidemien har konsekvenser for antall selvmord og selvmordsforsøk, og har statsråden nå en løpende eller månedsvis oversikt over selvmordstallene siden mars 2020?

Begrunnelse

I skriftlig spørsmål dokument nr. 15:1602 (2019-2020) utfordret jeg statsråden på hvordan antall selvmord og selvmordsforsøk hadde utviklet seg i etterkant av at man hadde innført inngripende tiltak i forbindelse med bekjempelse av koronaviruset fra den 12. mars 2020.
Helseministeren ga da tilbakemelding om at det ikke var mulig å si noe om utviklingen i antall selvmord. Dette skyldtes at statistikken i Dødsårsaksregisteret var basert på dødsmeldinger om dødsårsak som ble sendt inn av leger, supplert med opplysninger fra obduksjonsrapporter. I de fleste tilfeller ble meldingene fortsatt sendt inn på papirskjemaer med postgang som skulle innom flere andre aktører før de ble mottatt i Dødsårsaksregisteret. Det kunne ta flere måneder før disse meldingene nådde FHI. Imidlertid pekte statsråden på at en elektronisk løsning da var under utrulling.
Siden mai 2020 har vi måttet leve med nye inngripende tiltak, som blant annet har begrenset folks sosiale liv drastisk. En fersk undersøkelse gjennomført av Opinion viser at hver tredje nordmann synes hverdagen er psykisk belastende på grunn av endringene som har fulgt med koronautbruddet. Hjelpetelefonene melder om vesentlig økt trykk og mange samtaler rundt selvskading og selvmordstanker. Behovet for å ha en løpende oversikt over situasjonen når det gjelder folks psykiske helse og selvmord, har med andre ord økt vesentlig siden mai, i takt med varigheten til de inngripende koronarestriksjonene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mange synes hverdagen er mer psykisk belastende under koronapandemien. Det tar jeg på stort alvor og regjeringen har derfor hele tiden rettet stor oppmerksomhet mot tiltaksbyrden av de tiltakene vi iverksetter, og søker kontinuering å veie smittevernhensyn opp mot belastninger for befolkningens psykiske helse og livskvalitet. Jeg er særlig oppmerksom på og bekymret for en eventuell økning i selvmord.
Dødsårsaksregisteret publiserte 22. september foreløpig statistikk for dødsårsaker i perioden mars til mai 2020, herunder også selvmord. Resultatet viste at færre nordmenn tok sitt eget liv i månedene mars, april og mai. Sammenlignet med samme periode de fem årene før hvor snittet var 160 selvmord, tok 140 personer sitt eget liv i disse tre månedene i 2020. Dødsårsaksregisteret opplyser imidlertid at dette tallet kan stige og at det er for tidlig å si noe sikkert om det reelt sett har vært færre selvmord i denne perioden. De mener likevel at det ikke er noen indikasjon på at det har vært flere selvmord enn tidligere år.
Det har likevel vært en bekymring forbundet med selvmordsproblematikk, slik det har fremkommet blant annet i tilbakemeldingene fra hjelpetelefonene. Helse- og omsorgsdepartementet tok derfor kontakt med Folkehelseinstituttet/ Dødsårsaksregisteret i desember 2020 for å undersøke muligheten for å få en ny oversikt for perioden september – november 2020, tilsvarende den som ble gjort for perioden mars - mai 2020.
Folkehelseinstituttet kommuniserte til departementet at de ekstraordinært ville kunne få ut foreløpige tall for perioden september- november tidligst i mars 2021. De mente likevel at de heller ikke da vil ha høyt nok antall dødsmeldinger for å gi et dekkende bilde, og at de sannsynligvis vil mangle et vesentlig antall obduksjonsresultater. Obduksjoner er svært viktig for å fastsette riktig dødsårsak, ikke minst gjelder dette ved selvmord. Instituttet skriver at de har planlagt en tidlig publisering av full 2020-årgang fra Dødsårsaksregisteret i juni 2021.
Siden desember har Dødsårsaksregisteret fortløpende gjennomgått tall hver 14. dag. Så langt er tilbakemeldingen at det ikke er bevegelse i tallene som har vekket bekymring.
En mer sikker oversikt over selvmord for 2020 får vi altså i juni. Uansett er det viktig at de inngripende tiltakene mot smittespredning ikke forverrer livssituasjonen til allerede sårbare mennesker. Regjeringen la derfor frem en tiltakspakke på 158 millioner kroner rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon den 10.november. Fredag 29. januar ble det lagt frem en ny tiltakspakke for barn og unge, studenter og eldre, med foreslåtte tiltak til 2,2 milliarder kroner.