Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1222 (2020-2021)
Innlevert: 06.02.2021
Sendt: 08.02.2021
Besvart: 16.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Ifølge Riksrevisjonen valgte OED å godta Equinors beslutning om å avvise Finanstilsynets henstilling i 2014 om en mer detaljert rapportering om selskapets USA-investeringer.
Ble OEDs støtte til Equinors avvisning av Finanstilsynets anbefaling behandlet på politisk nivå i OED, og gitt med samtykke av departementets daværende politiske ledelse?

Begrunnelse

I mai ble det kjent at Equinor, tidligere Statoil, har nedskrevet et verditap på over 200 milliarder kroner på investeringer på land i USA. Dette kan være den mest kostbare industriskandalen i norsk historie. Av hensyn til fellesskapet og alle aksjonærene er det viktig med mest mulig offentlighet om hvordan dette kunne skje og hvordan det kunne ha vært unngått.
I svar på skriftlig spørsmål fra Rødt 27.11.2020 om hvordan regjeringen kan bidra til at Stortinget og offentligheten får mest mulig innsyn i beslutningsprosessen som ledet til feilinvesteringen, henviser olje- og energiminister Tina Bru til gjeldende selskapslovgivning samt prinsipper for eierstyring og skriver at Olje- og energidepartementet:

«(OED) har ikke tilgang til Equinors informasjonsunderlag i forbindelse med investeringsbeslutninger, verken på investeringstidspunktet eller i ettertid.»

Det er imidlertid uklart hvilke lover eller prinsipper som skulle hindre staten, som hovedeier, på vegne av alle aksjonærer, i å bruke styringsdialogen med Equinor til å be om informasjon om grunnlaget for store investeringsbeslutninger.
Riksrevisjonen har fastslått at Equinor i utilstrekkelig grad har meldt fra om risiko, kostnader og lønnsomhet i sine utenlandsinvesteringer. I 2014 anbefalte Finanstilsynet at Equinor skulle presentere en mer detaljert rapportering om USA-investeringene (DPNA). Dersom anbefalingen fra Finanstilsynet hadde blitt fulgt, ville risikoen forbundet med USA-investeringene kunne ha blitt kjent på et langt tidligere tidspunkt. Equinor ønsket imidlertid ikke å følge Finanstilsynets anbefaling, og skal ifølge Riksrevisjonen ha fått aksept fra OED til å avvise henstillingen fra Finanstilsynet.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Finanstilsynet offentligjorde i mars 2014 at det hadde kontrollert enkelte deler av daværende Statoils konsernårsregnskap for 2012. Finanstilsynet pekte på tre forhold hvor de mente selskapets praksis ikke var riktig. Equinor uttrykte at selskapet ville endre sin regnskapspraksis i tråd med Finanstilsynets oppfatning for to av forholdene. Finanstilsynet påla Equinor å rette det tredje forholdet. Selskapet har endret sin regnskapspraksis i henhold til pålegget.
I tillegg anbefalte Finanstilsynet at Equinor presenterte virksomheten i Nord-Amerika som et eget rapporteringssegment på grunn av størrelsen på denne aktiviteten. Etter en vurdering valgte Equinor å beholde den internasjonale aktiviteten i ett rapporteringssegment, i tråd med normen i bransjen. Det er vesentlig forskjell på et pålegg og en anbefaling fra et myndighetsorgan. Et pålegg skal etterleves, eventuelt kan det påklages. En anbefaling er det opp til selskapets ledelse å vurdere å ta hensyn til. Det er ikke et spørsmål som skal forelegges eierne på generalforsamling.
Forholdene representanten spør om fant sted før jeg tiltrådte som statsråd i Olje- og energidepartement. Jeg er imidlertid orientert om at selskapet orienterte departementet om Finanstilsynets kontroll i et ordinært kvartalsmøte i mai 2014 der departementet var representert på embetsnivå. Saken ble ikke forelagt departementet som eier, verken for vurdering eller samtykke. Jeg er gjort kjent med at Olje- og energidepartementet den gang tok selskapets informasjon til etterretning, uten å gi noe form for "støtte", slik representantens spørsmål indikerer. Den interne saksgangen i departementet i 2014 er det ikke naturlig for meg å kommentere.
I tråd med rammene for statens eierutøvelse stilles det forventninger til selskaper med statlig eierandel. Forventningene stilles fra staten som eier til styrene i selskapene. Styrene er etter selskapsloven ansvarlig for å forvalte selskapene, og det er styrenes ansvar å vurdere hvordan forventningene skal følges opp på en best mulig måte. Det fremgår av eierskapsmeldingen at staten forventer at selskapet er åpen om og rapporterer på vesentlige forhold knyttet til virksomheten. I tillegg forventer staten at Equinor følger Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse sine anbefalinger. Av anbefalingene fremgår det at

"Styret bør fastsette retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og under hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet."

og at

"Styrets retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon til verdipapirmarkedet må utformes innen de rammer som følger av verdipapirlovgivningen, regnskapsloven og børsregelverket."

Det følger med dette av rammene for statens eierutøvelse at ansvaret for rapportering av finansiell informasjon tilligger Equinors styre, og at staten som eier ikke involverer seg direkte i beslutninger som ligger under styrets ansvarsområde.
Jeg har jevnlig tatt opp forhold knyttet til åpenhet og god selskapsrapportering i eierdialogen med Equinor, herunder utfordret selskapet på om virksomheten i Brasil, USA og fornybarvirksomheten bør skilles ut som egne rapporteringssegmenter. Jeg er orientert om at dette også har vært tilfelle fra departementets side før min tid som statsråd. USA og fornybarvirksomheten er nå skilt ut som egne rapporteringssegment, mens virksomheten i Brasil av selskapet ikke anses som moden nok for selvstendig rapportering.
Det er viktig for meg at Equinors rapportering gir allmennheten innsikt i vesentlige forhold knyttet til selskapets virksomhet og mulighet til å vurdere måloppnåelse og risiko på en god måte. Dette er nødvendig for tilliten til Equinor og til staten som eier. Dette vil jeg legge vekt på i arbeidet med oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger.