Begrunnelse

Funnet av olje på Ekofisk i 1969 satte i gang en rask og effektiv prosess for raskest mulig utvikling av norsk oljeindustri, etter klare krav og forutsigbare føringer fra statens side. For norsk havvind virker det ikke som at dagens regjering har særlig hastverk for å komme skikkelig i gang. Mens landene rundt oss satser for fullt sleper vi i Norge føttene etter oss med det som i dag framstår som en halvhjertet satsing på fornybare energiteknologier. Samtidig holdes det ikke igjen på noe for å opprettholde aktivitet i olje- og gassnæringen, om det så krever milliardsubsidier fra staten.
Det er uklart hvordan Regjeringen ser for seg at den kommende havvindssatsingen skal bli - om den skal knyttes tett opp mot eksisterende oljeindustri og bidra til levetidsforlengelse av fossilnæringene eller om det skal være en frittstående satsing for å erstatte fossil energi direkte og bidra til rask omstilling og grønn teknologiutvikling internasjonalt. En forutsetning er uansett at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas.
Med unntak av at havenergiloven nå er kommet på plass, er veien videre uklar. At det nå i praksis er åpnet for å sende inn søknader uten at det framkommer tydelig hvilke kriterier som ligger til grunn for eksklusivitet til utvikling av de åpnede områdene er illustrerende for Regjeringens handlingsvegring og er både rotete og uforutsigbart. En tydelig strategi for norsk havvind, med ferdig utarbeidede kriterier og klare søknadsprosesser skulle vært utarbeidet og klar i god tid før 1. januar 2021. Nå har vi en hel næring som sitter på gjerdet og roper etter handling, og som etterspør framdrift.
Regjeringens ønsker for norsk havvind og planene for veien videre må nå defineres tydelig.