Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1231 (2020-2021)
Innlevert: 07.02.2021
Sendt: 08.02.2021
Besvart: 15.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Havvind-kappløpet er i gang for fullt, og Norge er i ferd med å bli akterutseilt internasjonalt. 1. januar ble det åpnet for å søke om eksklusiv rett til å utvikle de åpnede områdene på norsk sokkel, men det er fortsatt uklart hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Det er også uklart om det nå skal satses på rask utvikling av nye eksportrettede teknologier, eller mest mulig strømproduksjon. Dette gjør det vanskelig å utforme søknader.
Når vil en veileder for søknadsprosessen og konkrete tildelingskriterier foreligge?

Begrunnelse

Funnet av olje på Ekofisk i 1969 satte i gang en rask og effektiv prosess for raskest mulig utvikling av norsk oljeindustri, etter klare krav og forutsigbare føringer fra statens side. For norsk havvind virker det ikke som at dagens regjering har særlig hastverk for å komme skikkelig i gang. Mens landene rundt oss satser for fullt sleper vi i Norge føttene etter oss med det som i dag framstår som en halvhjertet satsing på fornybare energiteknologier. Samtidig holdes det ikke igjen på noe for å opprettholde aktivitet i olje- og gassnæringen, om det så krever milliardsubsidier fra staten.
Det er uklart hvordan Regjeringen ser for seg at den kommende havvindssatsingen skal bli - om den skal knyttes tett opp mot eksisterende oljeindustri og bidra til levetidsforlengelse av fossilnæringene eller om det skal være en frittstående satsing for å erstatte fossil energi direkte og bidra til rask omstilling og grønn teknologiutvikling internasjonalt. En forutsetning er uansett at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas.
Med unntak av at havenergiloven nå er kommet på plass, er veien videre uklar. At det nå i praksis er åpnet for å sende inn søknader uten at det framkommer tydelig hvilke kriterier som ligger til grunn for eksklusivitet til utvikling av de åpnede områdene er illustrerende for Regjeringens handlingsvegring og er både rotete og uforutsigbart. En tydelig strategi for norsk havvind, med ferdig utarbeidede kriterier og klare søknadsprosesser skulle vært utarbeidet og klar i god tid før 1. januar 2021. Nå har vi en hel næring som sitter på gjerdet og roper etter handling, og som etterspør framdrift.
Regjeringens ønsker for norsk havvind og planene for veien videre må nå defineres tydelig.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Etter at havenergilovforskriften trådte i kraft ved årsskiftet og områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet for fornybar energi til havs, har mange etterspurt nærmere informasjon om behandlingen av vindkraftprosjekter til havs. Jeg har forsterket arbeidet med vindkraft til havs i departementet, blant annet for å bedre kunne møte de ulike utviklingstrekkene som representanten peker på.
Departementet jobber også med en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Meldingen skal sette søkelys på hvilke muligheter energiressursene gir Norge som energinasjon, og se sammenhengen mellom de ulike energiressursene. Vindkraft til havs blir et viktig tema i denne meldingen.
Jeg ser at det er stor interesse for å utvikle havvindprosjekter og vi har mottatt mange innspill. Innspillene blir tatt med i departementets videre arbeid på vindkraft til havs.
Vi jobber med å ferdigstille veilederen så fort som mulig. Samtidig er utvikling av regelverk innen fornybar energiproduksjon til havs nybrottsarbeid. Tildeling av rettigheter til områder vil være store beslutninger som krever grundige prosesser og et solid beslutningsgrunnlag. Departementets arbeid med veilederen skal være med å sikre god behandling av enkeltsaker.
Et utkast til veileder må på alminnelig høring, slik at interesserte selskaper, organisasjoner og andre interesserte kan få gitt sitt syn på saken og veilederen kan bli så god som mulig. Etter høringen skal høringsuttalelser gjennomgås og vurderes, før endelig veileder kan utformes.
Jeg er, som representanten Bastholm, ivrig etter å komme videre med utviklingen av havenergi i Norge, men ser samtidig viktigheten av et grundig arbeid når vi skal regulere et område som er helt nytt i norsk sammenheng. For øvrig er jeg ikke enig med representanten i at Norge er i ferd med å bli akterutseilt. Vi har flere aktive bedrifter innenfor havvind – i 2019 omsatte de for over 11 mrd. kroner, for det meste bunnfast. Videre utvikler Equinor sammen med partnere verdens største vindpark på Doggerbank. Selskapet planlegger også en stor utbygging utenfor New York, og er et av de ledende selskapene i verden i utviklingen av flytende vindkraft. Og som kjent er byggingen av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, i gang på norsk sokkel.
I tillegg til veilederen om søknadsprosessen, vurderer departementet behovet for endringer og suppleringer av havenergilovforskriften. Eventuelle forskriftsendringer må også på offentlig høring, og det vil trolig skje samtidig med høringen av veilederen.