Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1246 (2020-2021)
Innlevert: 08.02.2021
Sendt: 09.02.2021
Besvart: 16.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Kan statsråden sørge for at norske individdata blir tilgjengeliggjort for analyser av forekomsten av Covid-19 etter innvandringskategori og redegjøre for mulige kulturelle forklaringer på hvorfor forekomsten av Covid 19 er så høy i typiske MENA-land, gjerne basert på litteraturgjennomganger fra andre land?

Begrunnelse

Jeg viser til godt og utfyllende svar på mitt spørsmål om overrepresentasjon i smitte blant innvandrerbefolkningen. FHI publisert 4. februar rapporten «Covid 19 blant norskfødte med utenlandskfødte foreldre: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser». I rapporten står det at FHI ikke har hatt tilgang til individdata om blant annet relevante sosioøkonomiske forskjeller til tross for at slike individdata er lett tilgjengelige blant annet via SSB. Slike data kan være viktige for å bekrefte eller avkrefte hvorvidt slike faktorer kan forklare noe av den svært høye overrepresentasjonen blant innvandrere og norskfødte fra land fra spesielt MENA-land, eller om kulturelle og religiøse forhold kan ha større forklaringskraft. Norge har her også et spesielt ansvar fordi vi er blant de landene som har best tilgang på slike individdata.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det juridiske grunnlaget for disse analysene kom på plass med ny statistikklov 1. januar 2021. Prosessen med å få inn individdata etter innvandrerkategori og sosioøkonomiske forhold er i gang, og så snart data fra SSB er innhentet og det tekniske, logistiske og juridiske er på plass vil Folkehelseinstituttet starte med å analysere data. Betydningen av inntekt, utdanning og andre sosioøkonomiske forhold vil bli undersøkt.
Per dags dato foreligger det ikke gode registerdata som kan brukes for å belyse betydningen av religion og kultur. Det foreligger heller ikke tilgjengelige forskning som kan si noe utdypende og rimelig sikkert om betydningen av kulturelle og religiøse forhold for Covid-19 i Norge. Det er mulig å belyse noe av dette gjennom spørreundersøkelser og intervjuer, men dette vil være forskningsmetodisk svært utfordrende og ressurskrevende. På grunn av metodiske utfordringer vil svarene slike undersøkelser gir komme med en stor grad av usikkerhet. Så vidt Folkehelseinstituttet kjenner til er det ikke noen bred internasjonal forskningslitteratur på dette feltet med fokuset som etterspørres. Det er teknisk sett mulig å gjøre en slik litteraturgjennomgang, men svaret vil sannsynligvis bli svært magert og konkludere med «for lite forskning».