Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1249 (2020-2021)
Innlevert: 09.02.2021
Sendt: 09.02.2021
Besvart: 12.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hva er status for kommunenes måloppnåelse innenfor kravene til profesjoner i kommunene?

Begrunnelse

Det å ha riktig kompetanse på riktig sted er avgjørende for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. Fra 2018 ble det stilt krav om at alle kommuner skulle ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. Fra 2020 ble det i tillegg stilt krav om at kommunene skal ha ergoterapeut og psykolog. Dette ble gjort for å heve kvaliteten på tjenestene i kommunene, gjennom å sikre at man har riktig kompetanse på riktig sted. Spørsmålsstiller forutsetter at alle kommuner følger loven og dermed har på plass tilgjengelig personell innen alle lovpålagte profesjoner, og ber derfor om en bekreftelse på dette fra statsråden.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Riktig og tilstrekkelig kompetanse er, som representant Kjønnaas Kjos skriver i sitt spørsmål, avgjørende for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. Regjeringen fremmet derfor i Prop. 71 L (2016-2017) forslag om å lovfeste krav til spesifikk kompetanse i kommunene. Det fremgår av § 3-1 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester at kommunene skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Utover den kjernekompetansen som er lovfestet, må kommunene selv vurdere hva slags personell det er nødvendig å ansette eller inngå avtale med for å kunne oppfylle sitt ansvar for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester.
I tråd med prinsippet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd må den enkelte kommune selv vurdere om den ønsker å ansette personell i kommunal heltids- eller deltidsstilling eller om den heller ønsker å inngå avtale om kjøp av enkeltstående tjenester fra privatpraktiserende personell eller personell ansatt i en annen kommune. Hvilken tilknytningsform som er mest hensiktsmessig må det være opp til den enkelte kommune selv å vurdere, forutsatt at kommunene ivaretar sitt ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere i kommunen. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten pålegger også kommunene systematisk aktivitet for å sikre etterlevelse av lovkrav.
Sentrale myndigheters kunnskap om bemanningen med ulike typer helsepersonell i kommunene kommer blant annet fra KOSTRA. KOSTRA-tall publiseres årlig av SSB.
Når det reises spørsmål om kommunens bemanning er forsvarlig og i tråd med lovens krav, er det statsforvalterne som har den tilsynsmessige kompetansen til å vurdere dette.
Som det fremkommer av Prop. 1 S Budsjettet for 2021 Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 7 Kompetanseløft 2025 så hadde den kommunale helse- og omsorgstjenesten fra utgangen av 2015 til utgangen av 2019 en årsverksvekst på om lag 11,3 pst. som utgjør om lag 16 800 årsverk. Veksten var høyest blant personell med høyere helse- og sosialfaglig utdanning, med en vekst på om lag 17.9 pst. I dette kapitelet fremkommer også utviklingen i de ulike yrkesgruppene som representanten spør om.