Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1254 (2020-2021)
Innlevert: 09.02.2021
Sendt: 10.02.2021
Besvart: 15.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): På hvilken måte mener justis- og beredskapsministeren at politiet skal respondere på en akutt situasjon der droner anvendes som virkemiddel for en potensiell alvorlig kriminell aktivitet?

Begrunnelse

Fra andre land kjenner vi flere eksempler på anvendelse av kriminelle droner mot samfunnskritisk infrastruktur som flyplasser og oljeraffineri, og at miljøaktivister åpent anvender droner for å hindre flytrafikk til og fra flyplasser over lengre tidsrom. Justis- og beredskapsministeren uttalte 25.09.2020 til TV 2 at:

«Dette er en ny form for kriminalitet hvor det skjer en enorm utvikling. Den utviklingen må politiet følge opp. De må ha nytt utstyr, økt kompetanse og vi må endre lovverket.»

Forsvaret som bistandsressurs til politiet i slike saker er i dag verken utrustet med mottiltak mot droner for bruk utenfor skytebaner eller fremtidig planlagt oppsatt med mobile kapasiteter som kan støtte politiet i anvendelse av makt mot kriminelle droner.
Det har vært ytret usikkerhet rundt om politiet i realiteten er gitt en klar begrensning til bare å håndtere forhåndsplanlagte oppdrag med en fremtidig eventuell nasjonal bistandsressurs for anvendelse av makt mot kriminelle droner. Dette vil i så tilfelle innebære at verken politidistriktene eller politiets nasjonale bistandsressurs vil være i stand til å håndtere akutte kriminelle anslag med droner mot norske flyplasser, oljeraffineri eller annen kritisk samfunnsinfrastruktur.
Politiets innsats mot kriminalitet med droner som virkemiddel kan ikke planlegges i forkant av at kriminaliteten gjennomføres, og det er lite trolig at kriminelle vil komme til å følge lover eller forskrifter som regulerer normal dronevirksomhet. Det er derfor viktig å få klarhet i om Norge har en konkret nasjonal bistandsressurs utrustet og trent for å møte dronetrusseler mot kritisk samfunnsinfrastruktur i Norge, og om politiet har det rettslige og funksjonelle midler til å ta ut akutte dronetrusseler med makt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Ulovlig dronebruk handler om alt fra ubetenksom bruk på grunn av manglende kunnskap om regelverket til at drone benyttes som et verktøy i alvorlige kriminelle handlinger. Å beskytte samfunnet mot ulovlig dronebruk kan ikke håndteres av politiet alene. Politiet har derfor samarbeid med flere samfunnsaktører, herunder Avinor. Det å håndtere en trussel er politiets ansvar, men å oppdage og identifisere en drone som kan gjøre skade, må løses i samarbeid mellom politiet og andre aktører.
Droneteknologi og tiltak for å håndtere ulovlige droner utvikler seg raskt. Tiltakene er kostbare samtidig som de stiller høye krav til spesialisering, fagkompetanse, læring og utvikling.
Politiet har anskaffet materiell for å kunne håndtere ulovlig dronebruk, men vil ha behov for bistand fra Forsvaret. Politiet har et nært samarbeid med Forsvaret, som støtter politiet med relevant materiell og kapasiteter i konkrete oppdrag.
Behovet for å styrke det rettslige grunnlaget for å håndtere ulovlig dronebruk, utover hjemlene som allerede følger av politiloven, vurderes blant annet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). KMD har ansvaret for reglene i ekomloven om bruk av frekvenser som kan forstyrre eller uskadeliggjøre droner gjennom såkalt jamming.