Jon Georg Dale (FrP): Statsministeren fastslår i VG 3. februar at det ikke er aktuelt med forbud mot nye bensin- og dieselbiler fra 2025, men viser til en plan for at dette likevel skal skje.
Hva går denne planen ut på, tolkes 2025-målet absolutt, og innebærer planen så høye avgifter og restriksjoner på bensin- og dieselbiler at nye slike biler i praksis forbys?
Begrunnelse
Dersom det bokstavelig talt ikke skal selges bensin- eller dieselbiler etter 2025 kan dette oppnås gjennom et forbud, eller så sterke negative virkemidler for bensin- og dieselbiler at de i praksis blir forbudt. Slike virkemidler kan være svært høye avgifter på kjøp og drivstoff, slik at ingen lenger kan kjøpe disse bilene, og det kan være restriksjoner for hvor slike biler kan kjøre. I klimameldingen omtaler regjeringen forbudssoner i byer som et virkemiddel for å nå målet.
Folk kjøper stadig større grad lav og nullutslippsbiler, og bruken av biodrivstoff øker, slik at intensjonen om nullutslipp fra nye biler i 2025 kan sies å være oppnådd tilfredsstillende om man ikke tolker målsettingen helt absolutt. Eksempelvis vil 80 pst. andel såkalte nullutslippsbiler av nybilsalget være en måloppnåelse man kan være godt fornøyd med i 2025.
Slik statsministeren uttaler seg kan det tyde på at statsministeren, selv om hun ikke vil ha forbud, tolker kravet absolutt. Det betyr voldsomme ulemper for de som er avhengige av bensin- og dieselbiler.
Jeg ber derfor klima- og miljøministeren klargjøre hvilke tiltak regjeringen ser for seg i planen for absolutt nullutslipp fra nye biler i 2025. Alternativt ønsker jeg avklart at en lavere andel såkalte nullutslippsbiler er regnet for akseptabel måloppnåelse i 2025.