Willfred Nordlund (Sp): I spørretimen 10. februar viste statsråden til fylkenes gjeld og fondsutvikling under Solbergregjeringen og mente at det var gull og grønne skoger i fylkenes budsjetter og at kutt i tjenester og økte priser skyldes vrang vilje fra fylkespolitikere.
Hvor stor er gjeldsveksten, hva er pensjonsfondsavsetningen sammenlignet med forpliktelsen under Solbergregjeringen for fylkeskommunene, og det bes om oversikt per fylke?
Begrunnelse
I spørretimen 10. feb. viste statsråden til fylkenes gjeld og fondsutvikling under Solbergregjeringen. Det kunne høres ut som statsråden mente at siden noen fylker har hatt lavere gjeldsvekst enn andre så konkluderte han med at det måtte bety at handlingsrommet for fylkespolitikerne var større.
At Høyre ikke lengre mener at også fylkespolitikere skal ta generasjonshensyn, altså ikke sette fremtidens politikere og innbyggere i en sånn gjeldsbyrde at det blir en tvangstrøye, er oppsiktsvekkende, men avklarende.
Jeg regner med statsråden kjenner til at gjeldsveksten og fondsveksten har sine forklaringer, men registrer at han ikke ønsker å være såpass nyansert fra stortingets talerstol.
De ulike fylkenes planlagte "overskudd" har sammenheng med at fylkespolitikerne ønsker å ha egenkapital til finansiering av nye veier og videregående skoler. Noe annet ville betydd enda høyere gjeldsvekst med der tilhørende kostnader til renter og avdrag som påvirker driften og dermed tjenestene som skal leveres fremover.
Noen ganger bommer man og får større overskudd enn planlagt. Mange bruker det enten til avsetning til disponible fond, enten for å ha buffer til uforutsette kostnader som for eksempel ras, eller man bruker det til å begrense gjeldsveksten, eller til å medfinansiere prosjekter man ikke trodde man hadde råd til. Poenget er at pengene går til felleskapet. Det betyr ikke at rammene ikke er stram i utgangspunktet og mange i planleggingen av driften derfor må kutte i tjenester, øke fergepriser og liknende. for å få budsjettet til å gå opp. Det er ikke vond vilje, men manglende handlingsrom.
Pensjonavsetningen norske kommuner og fylker må gjøre har et komplekst regnestykke bak seg, men effekten vil være at alle kommuner og fylker vil få økende fond fremover - forhåpentlig. Den effekten er allerede begynt å vise, men statsråden hopper enkelt over dette.
Videre er investeringsbudsjettene høye, med lånte penger, som fører til at gjelden øker. Når ikke prosjektene realiseres innenfor tenkt tidshorisont får man endrede behov i lån og egenandel. Disse pengene settes da på fond ofte, i påvente av prosjektene skal ferdigstilles. Alternativet er at man ikke har penger når regningen fra entreprenøren kommer 6 mnd. senere enn tenkt.