Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1269 (2020-2021)
Innlevert: 10.02.2021
Sendt: 11.02.2021
Besvart: 16.02.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva er alle de totale kostnadene, som fergene, kraftkabler, kraftstasjoner og kostnadene ved eventuell utbygging av mer kraft, for at alle riks- og fylkesveiferjer skal over på nullutslipp, og hvor mye har slike omlegginger foreløpig kostet (fordelt ned på hvert ferjesamband)?

Begrunnelse

Det har over tid blitt en politisk konkurranse om å stille strengere miljøkrav til ferjemateriellet. Statsministeren har også selv uttalt at alle nye fergeanbud skal stille krav om lav- eller nullutslipp fra 2023. Det vil være store kostnader knyttet til å skifte ut både ferjer og tilhørende infrastruktur. Denne kostnaden er ikke belyst godt nok, og skattebetalerne fortjener å vite hva politikernes fagre miljøløfter vil koste dem.
Ferjer med batteristrøm må kjøpes inn i tillegg til at det må bygges ladestasjoner på landsiden, og gjerne ny strømtilførsel som er dimensjonert for den enorme mengden med strøm som skal til for å lade et skip. Ferjer som skal gå på andre drivstoff som hydrogen og ammoniakk må også kjøpes inn nye og få nødvendig landbasert infrastruktur.
Det er også sannsynlig å anta at mindre beredskapsbruk av ferjer vil kunne ha en merkostnad når ferjer ikke kan forflyttes til andre samband som ikke har nødvendig infrastruktur eller normalt har ferjer som går på andre drivstoff.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen har fått beregnet merkostnadene ved omlegging til lav- og nullutslippsferjer i flere omganger. De mest aktuelle beregningene ble utført for et år siden av DNVGL som så på fylkeskommunenes merkostnader ved overgang til lav- og nullutslippsferjer.
Beregningene viser at merkostnadene ved overgang til lav- og nullutslippsferjer er sterkt varierende. For noen ferjesamband er merkostnaden ved batteriferje negativ, dvs. at dette er den løsningen som har den laveste kostnaden. For andre ferjesamband, særlig på de lengre ferjestrekningene og der det er langt til etablert kraftnett, kan merkostnadene være betydelige. Derfor varsler regjeringen i klimaplan for 2021-2030 at vi vil innføre lav- og nullutslippskriterier for ferjer der forholdene ligger til rette for det.
VI har ikke tall som viser den samlede merkostnaden for hele den omleggingen vi ser for riks- og fylkesferjene. Men selv om merkostnadene kan ha vært høye for enkelte ferjesamband, viser analysene våre, eksempelvis Klimakur 2030, at nullutslippsferjer i gjennomsnitt har en relativt lav tiltakskostnad. Dessuten er det viktig å ta med i betraktningen at disse kostnadene er antatt å falle over tid, slik at lav- og nullutslippsferjer blir stadig mer lønnsomme.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at overgangen til lav- og nullutslippsferjer i flere tilfeller har sammenfalt med at gamle ferjer er byttet ut med nye og at gamle kaianlegg forsterkes. Våre analyser viser at merkostnadene knyttet til selve miljøkravet i seg selv er relativt lave sammenlignet med slike andre kostnadsdrivere.