Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1271 (2020-2021)
Innlevert: 10.02.2021
Sendt: 11.02.2021
Besvart: 18.02.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I forslag til nytt regelverk for små elektriske kjøretøyer ser Statens vegvesen ut til å ha glemt den gåstrategien Stortinget tidligere har vedtatt. Høringsnotatet synes ikke å ha som utgangspunkt at de gående er byens viktigste trafikanter. Viktige høringsinnspill jeg har fått tilsendt, peker på at det nye regelverket for el-sparkesykler må gi offentlige myndigheter tydeligere styringsmuligheter, og sette gåstrategien som premiss for nytt regelverk.
Er statsråden enig i dette?

Begrunnelse

El-syklistene har ti ganger høyere ulykkesrisiko enn syklistene og de har skapt stor engstelse og hindringer for de gående i byens gater. For eksempel var det i Oslos sentrale deler over 16 000 elsparkesykler sist sommer. De som opptar store deler av byens gåarealer. El-sparkesyklene for utleie kjører i opptil 20 km/t (6 m/sek) på trange fortau, men det er også privatimporterte el-sparkesykler med langt høyere hastigheter.
Helsevesenet og rettsapparatet har fått mange nye saker å håndtere. Byenes offentlige rom er blitt en arena for uregulert kamp om byens gatearealer mellom de gående og store internasjonale utleieaktører. Norge fulgte den normale, europeiske regelen med forbud mot sykling på fortau frem til 1978. Siden den gang har vi jo fått mange flere anlegg for syklistene, som også elsparkesyklene kan benytte. Høringsuttalelser jeg har fått tilsendt, viser at det er sterke interessekonflikter. De kan løses ved å justere trafikkreglene og regelverket for små kjøretøyer, slik at det offentlige - ikke minst kommunene - får tydeligere styringsmuligheter.
El-sparkesyklene tar ikke vekk bilismen, men erstatter i stor grad kollektivtransport og gange som alternativ. Det siste undergraver på mange vis vår gåstrategi og våre mål om en triveligere og tryggere by og en sunnere befolkning.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Hensynet til de gående står sentralt i de forslagene som har vært på høring om strengere regler for små elektriske kjøretøy. Dette er særlig fordi vi har sett at bruken av små elektriske kjøretøy skaper utfordringer for fremkommelighet og trygghet for gående.
Den nasjonale gåstrategien som ble lagt frem i 2012 har som hovedmål at det skal bli attraktivt å gå for alle og at flere skal gå mer. Den gir et godt faglig grunnlag og anbefalinger for hvordan transportetatene og andre bør jobbe for å nå disse målene og definerer seks innsatsområder for dette arbeidet.
I dag er gående prioritert foran kjørende på gangveg, fortau og gangfelt, og de er gitt et ekstra vern ved at syklende på disse arealene er pålagt begrensninger og at kjørende alltid må ta hensyn til de gående. Syklister, herunder de som bruker små elektriske kjøretøy, kan bare benytte gangveg, fortau eller gangfelt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Syklende skal passere gående i god avstand og i tilnærmet gangfart.
Vi ser utfordringer med etterlevelsen av de reglene vi har og at det også er behov for strengere regler for bruk av små elektriske kjøretøy. I forslagene som har vært på høring er det mange tiltak som skal bidra til å bedre ivareta hensynet til de gående, i tråd med de overordnede målene for gåstrategien.
Samtidig er elsparkesykler og andre små elektriske kjøretøy et nyttig supplement til det øvrige transporttilbudet mange steder, og jeg ønsker derfor også å legge til rette for fortsatt bruk av slike kjøretøy.
Høringsinnspillene blir nå oppsummert, og jeg tar sikte på å ha klart nye og strammere regler for bruk av små elektriske kjøretøy til våren. Disse reglene skal sikre en bedre balanse mellom de ulike trafikantgruppene, og særlig hensynta de gående.