Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1275 (2020-2021) Innlevert: 11.02.2021 Sendt: 11.02.2021 Besvart: 15.02.2021 av olje- og energiminister Tina Bru
Lars Haltbrekken (SV): I fjor høst ble det avdekket at oppdaterte lønnsomhetsanslag for petroleumsvirksomhet ikke ble videreformidlet til Stortinget i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst. I disse anslagene fra 2013 trengtes det en oljepris på minst 84 dollar for at oljevirksomhet i området skulle bli lønnsomt.Er det gjort noen nye lønnsomhetsvurderinger i Barentshavet sørøst siden 2013, og hva er de oppdaterte lønnsomhetsanslagene?
Ber om å få oppgitt anslag på balansepris som sikrer lønnsom oljeproduksjon.
Tina Bru: Jeg antar at representanten i spørsmålet sikter til et internt arbeidsnotat i Oljedirektoratet om verdsetting av ressursene i Barentshavet sørøst som nylig har blitt offentlig kjent. Notatet ble utarbeidet i direktoratet i 2013. Det var ikke ledelsesbehandlet i direktoratet, og ikke oversendt departementet før høsten 2019.Arbeidet med åpningen av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet skjedde under regjeringen Stoltenberg II. Det er kjent at departementet som del av åpningsprosessen fikk foretatt en helt overordnet vurdering av muligheter for inntekter til staten fra ev. petroleumsvirksomhet i området. Dette var ikke en lønnsomhetsvurdering. Departementet har ikke gjort lønnsomhetsvurderinger for de antatte petroleumsressursene i Barentshavet sørøst, verken i 2013 eller senere.Åpningsprosessen for Barentshavet sørøst besto av en konsekvensutredning og en ressurskartlegging. Som del av konsekvensutredningsprosessen fikk departementet i 2012 utredet temaet "Inntekter til staten" iht. et utredningsprogram som ble fastsatt etter offentlig høring. Dette arbeidet ble gjennomført av Oljedirektoratet og presentert i notatet "Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå". Denne helt overordnede vurderingen av muligheter for statens inntekter var, som andre fagstudier, basert på to scenarioer som departementet fikk utarbeidet til bruk i konsekvensutredningsprosessen. Beregningen av mulige inntekter ble gjengitt i konsekvensutredningen og var gjenstand for offentlig høring. Det kom ikke innsigelser i høringsrunden på måten mulige inntekter var belyst på i konsekvensutredningen. At staten åpner et område for petroleumsvirksomhet betyr ikke at en gitt petroleumsvirksomhet blir igangsatt, eller at det skal brukes ressurser fra staten sin side. Petroleumsvirksomhet igangsettes kun hvis og når aktørene i næringen har søkt om og fått tildelt en utvinningstillatelse fra staten og finner det regningssvarende å drive leteaktivitet i det tildelte arealet. Åpning av et område er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for at aktørene skal bruke ressurser på petroleumsvirksomhet i et område. I Norge må staten som ressurseier åpne et område for å få klarlagt omfanget av petroleumsressursene våre, og hvilke verdier dette faktisk utgjør. Dette fordi det må bores letebrønner for å avklare hvilke faktiske ressurser som er til stede. Operativ leteaktivitet gjennomføres på norsk kontinentalsokkel av oljeselskapene. Boring av letebrønner for å avklare faktiske ressurser krever således at området er åpnet, at utvinningstillatelser er tildelt av staten og at selskapene ønsker å bore letebrønner. Dersom staten ikke åpner et område, gir vi fra oss muligheten til å finne ut hvilke ressurser og verdier landet faktisk sitter på i det aktuelle området. Det er derfor ressurspotensialet og den tilhørende oppsiden som gjør det interessant å åpne et område for petroleumsvirksomhet. Det er kun gjennom åpning at en kan få avklart hvilke lønnsomme ressurser et område faktisk inneholder. Særlig når vi har begrenset kunnskap om undergrunnen står vi i fare for å undervurdere oppsiden og dermed den potensiale verdien. Dette må veies opp mot ev. forhold som tilsier at det er risiko eller negative konsekvenser ved å ha petroleumsvirksomhet som mer enn oppveier fordelene. I tillegg vil andre samfunnsmessige effekter, som ringvirkninger på land, veie inn i beslutningen. Det er disse avveiningene som åpningsprosessen skal belyse. For at alle relevante forhold blir adekvat belyst er det offentlig høring både av programmet for konsekvensutredningen og selve utredningen. Det gjøres ikke løpende lønnsomhetsvurderinger for hele havområder, heller ikke Barentshavet sørøst. En slik overordnet øvelse ville ikke gitt et riktig bilde av den faktiske lønnsomheten. Igangsetting av petroleumsvirksomhet i et åpnet havområde skjer kun hvis aktørene i næringen finner at det å bruke ressurser på leteaktivitet i området er lønnsomt. Den første lønnsomhetstesten er knyttet til å delta i konsesjonsrunder og utarbeide søknader om utvinningstillatelser. Ved tildeling av utvinningstillatelser gjør myndighetene en vurdering av potensialet i arealene som del av prosessen med å avklare hvor staten bør beholde direkte eierandeler gjennom SDØE. Dette gjelder generelt også ved tildeling av areal i Barentshavet sørøst. Deretter er det flere milepæler i letefasen, inklusive beslutning om ev. å bore en letebrønn. Gjøres det funn som kan være lønnsomt å bygge ut, er det ytterligere lønnsomhetstester gjennom de ulike faser av prosjektutviklingsløpet som avsluttes med en ev. investeringsbeslutning. En verdsetting av et område som ikke tar hensyn til denne beslutningsfleksibiliteten vil overvurdere den økonomiske nedsiden/risikoen. Det som imidlertid er oppdatert etter 2013 er ressursestimatene for de ulike deler av norsk kontinentalsokkel. Disse endres over tid ved at mer informasjon tilkommer gjennom pågående leteaktivitet. Oljedirektoratet publiserer jevnlig ressursestimater for norsk kontinentalsokkel. Siste anslag fremgår blant annet av publikasjonen "Ressursrapport 2020". Barentshavet sørøst inngår i ressursanslaget for Barentshavet sør. Forventningsestimatet for uoppdagede ressurser i området er på 1130 mill. Sm3 o.e, med et lavt og høyt estimat på hhv. 385 og 2395 mill. Sm3 o.e. Forventningsestimatet er redusert med 35 mill. Sm3 o.e. siden 2017. Denne reduksjonen skyldes blant annet leteresultatene i Barentshavet sørøst. Det er særlig forventningen til letemodeller med reservoarbergarter av trias alder som er redusert.I samme rapport har Oljedirektoratet beregnet lønnsomhet av gjennomført leting på norsk sokkel fra år 2000 til 2019. Beregningene viser at letevirksomheten har vært mer lønnsom de siste ti årene enn i forrige tiårsperiode, og alle havområdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) gir viktige bidrag til den samlede verdiskapingen.