Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1278 (2020-2021)
Innlevert: 11.02.2021
Sendt: 12.02.2021
Besvart: 19.02.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at Bufdir og barnevern gir god informasjon til skolene om riktig bruk av bekymringsmelding?

Begrunnelse

I en serie artikler har NRK Nordland vist at en rekke foreldre av barn med skolevegring har opplevd at skolen sender barnevernet bekymringsmelding. Noen skoler har hatt rutine på å sende bekymringsmelding når fraværet overstiger en viss grense, uten at det nødvendigvis har blitt tatt hensyn til fraværets årsak. Noen skoler har også sendt bekymringsmelding i tilfeller der det egentlige problemet kan ha vært kommunikasjon mellom skole og hjem, mer enn mistanke om omsorgssvikt.
I enkelte saker har foreldre klaget skolen inn for Statsforvalteren, og fått medhold. I en sak skriver Statsforvalteren at:

«(...) skolens avgjørelse om å sende bekymringsmelding var i dette tilfellet ulovlig.»

For foreldre av barn med skolevegring vil en bekymringsmelding til barnevernet være en ekstra belastning i en tung og vanskelig hverdag. Ikke bare må foreldrene hjelpe sitt barn, men de må også forholde seg til barnevernet og et dårligere forhold til skolen. I slike tilfelle er det skolen som svikter i sin plikt til å gi et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn og elever – uansett bakgrunn, forutsetninger og behov.
Bekymringsmelding skal brukes når det er bekymring for om barnet får god nok omsorg i hjemmet. Slik melding skal ikke brukes når barn og foreldre trenger hjelp for å takle slikt som skolevegring.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Barnevernstjenestens ansvar er å vurdere og iverksette tiltak som retter seg mot barnets omsorgssituasjon, samt visse former for skadelig atferd hos barnet. Barnevernstjenestens ansvar og samfunnsmandat vil bli omtalt og nærmere presisert i forslag til ny barnevernslov som jeg tar sikte på å legge frem for Stortinget våren 2021.
For å kunne ivareta sitt ansvar er barnevernstjenesten avhengig av at andre som kjenner barnet, og som er bekymret for barnet, melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser for det enkelte barnet. Antakelig er det de mest utsatte og sårbare barna med størst behov for samfunnets beskyttelse som også er mest avhengig av at noen melder fra om sin bekymring til barneverntjenesten.
Alle offentlig ansatte og en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt har en lovbestemt plikt til å melde fra til barneverntjenesten etter nærmere bestemte vilkår. Meldeplikten er et selvstendig og personlig ansvar.
Meldeplikten er begrunnet i barnevernets behov for å motta opplysninger og er derfor tilpasset barnevernstjenestens ansvar og samfunnsmandat. Den er også begrenset til å gjelde i mer alvorlige tilfeller; ved mishandling og andre former for alvorlig omsorgssvikt, samt ved vedvarende alvorlige atferdsvansker.
Plikten til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten er nærmere omtalt flere steder, herunder i Bufdirs saksbehandlingsrundskriv. Direktoratet er nå i ferd med å revidere rundskrivet. Omtalen av meldeplikten er blant de temaene som vil bli vurdert nærmere. Det vil bli gitt veiledning om hvordan meldeplikten er ment å praktiseres.
Jeg vil samtidig vise til at kommunene og fylkeskommunene har et ansvar for nødvendig veiledning og opplæring av sine ansatte. Dette omfatter også kunnskap og informasjon om meldeplikten til barnevernstjenesten.
Jeg vil avslutningsvis nevne at Bufdir i samarbeid med KS har etablert Nasjonal Portal for Bekymringsmelding. Dette er en digital løsning for å melde bekymring til barnevernstjenesten. På startsiden for den delen som handler om offentlig melder, er det lagt inn en veiledningstekst som blant annet peker på terskelen for meldeplikt, og som henviser til sentrale juridiske kilder. Tilgangen til veiledningstekst og juridiske kilder gjør at den potensielle melderen har lett tilgjengelig informasjon om de juridiske rammene for å melde bekymring som offentlig ansatt.