Kjersti Toppe (Sp): Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak om insentiver til å utvikle nye antibiotika, og vurderer regjeringen å ta i bruk innkjøpsmodeller som fremmer utvikling av nye medikamenter uten å premiere salg og bruk?
Begrunnelse
Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem, som ifølge FN kan forårsake 10 millioner dødsfall årlig innen 2050 dersom man ikke handler. Én av måtene man kan unngå et slikt scenario er å utvikle nye antibiotika som er effektive mot resistente bakterier. I forbindelse med trontaledebatten i 2020 vedtok Stortinget følgende:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»
(Vedtak 5 (2020-2021))
Det offentlige helsevesenet i Storbritannia prøver for tiden ut en ny innkjøpsmodell for antibiotika. Modellen beskrives som en abonnementsordning, der helsetjenesten betaler en fast årlig sum til produsentene mot å få ubegrenset tilgang til antibiotiske legemidler. For å hindre overforbruk, må sykehusene betale stykkpris for legemidlene. Betalingen går imidlertid til helseforvaltningen, og ikke til produsentene. Dermed er legemiddelselskapenes inntjening frikoblet fra forbruket. Den årlige summen helsetjenesten skal betale for legemidlene, beregnes ikke bare ut fra helsegevinsten ved å bruke legemiddelet på enkeltpasienter, men ut fra den brede samfunnsmessige merverdien som følger av at det utvikles et nytt antibiotikum (merverdien ved å kunne tilby kirurgi, transplantasjoner og andre behandlinger som krever antibiotika, beredskapsverdien av å ha et ubrukt antibiotikum til rådighet). Metoden for å gjøre denne typen blir utviklet av forskningsmiljøer i Storbritannia.
Statsråden bes svare på hvorvidt en lignende innkjøpsmodell er en del av regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak, og hvordan regjeringen for øvrig har fulgt opp vedtaket.