Jenny Klinge (Sp): I Adresseavisen den 11.2 sier Venstres kommunalråd Erling Moe at politiressursene må sentraliseres til Trondheim fremfor fremfor mindre byer og tettsteder i Trøndelag.
Deler statsråden Moes syn om at fagmiljø må bygges opp ved hovedsetene, og er det slik at politiet kun skal dimensjoneres ut fra anmeldt kriminalitet fremfor forebygging, leteaksjoner, håndtering av ulykker, utlendingsforvaltning, våpenforvaltning, utstedelse av pass, relasjonsbygging, tilstedeværelse, bistand til helsevesen- og kommuner?
Begrunnelse
Politiets oppgaver er definert i politiloven hvor det står:
«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»
I Trøndelag politidistrikt er det lagt ned 20 lensmannskontor, 10 av de gjenværende lensmannskontorene hadde per 2019 mindre eller samme antall ansatte og i enkelte patruljeområder er det kun en patrulje på vakt. Disse må dekke enorme områder. I september stod det i avisa Oppdalingen om et masseslagsmål i Oppdal som involverte 25-30 ungdommer hvor politiet ikke kom til stedet fordi patruljen var på et annet oppdrag på Røros, 155 kilometer fra Oppdal. Dersom politiet ikke er i stand til å gripe inn mot pågående vold og annen alvorlig kriminalitet utenfor byene er det alarmerende.
I forbindelse med fremlegginga av Nærpoltireforma den 17. februar 2015 fremheva daværende justisminister Anders Anundsen at fagmiljø ikke måtte ligge ved politidistriktenes hovedseter. Dessverre har åra med reform vist at det nettopp er dette som har skjedd i distrikt etter distrikt på bekostning av lensmannskontor og mindre politistasjoner.