Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1300 (2020-2021)
Innlevert: 14.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Besvart: 22.02.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I forskriften om leveringsplikt står det: "Formålet med denne forskriften er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten". Men andelen norsk fisk som eksporteres ubearbeidet er økende, og det er nå bedrifter i EU og Kina som sikres stabil råvaretilførsel.
Hvilke grep vil ministeren fra nord ta for å snu utviklinga etter at pliktkommunene kom med konkrete forslag til regelendringer, slik at leveringsplikten igjen får stor betydning og gir helårig aktivitet i de nordnorske kystsamfunnene?

Begrunnelse

Noen av de norske trålerne har fått tildelt kvoterettigheter med leverings og aktivitetsplikt til flere kystsamfunn. De skulle være viktige leverandører av råstoff til fiskeindustrien, særlig i perioder med lite fisk langs Norskekysten. Pliktene knyttet til disse konsesjonene har opp gjennom årene blitt endret slik at de i dag fungerer godt for trålrederiene, men har mistet sin betydning for mange kystsamfunn.
«Pliktkommunene» har sammen utarbeidet konkrete forslag til regelendringer og endringer i praksis, slik at fangstene fra trålere undergitt pliktsystemet i større grad skal bidra til helårig aktivitet i de lokalsamfunn som skal tilgodesees med leveranser. Forslagene ble publisert 8. 2. 2021. Aktivitet i kystsamfunnene har vært og er det sentrale formål bak dette regelverket, og dette hensynet utgjør også grunnlaget for at eierne av trålerne er gitt dispensasjon fra det alminnelige kravet om majoritetseierskap til aktive fiskere.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Kommuner som er tilgodesett gjennom pliktsystemet, Nordland fylkeskommune, Troms og Finnmark fylkeskommune, med Vest-Finnmark Rådet i en koordinerende rolle, har fremmet tre forslag som har som formål å bidra til økt foredling gjennom bedre tilgang til ferskt og fryst råstoff i andre halvår.
Nofima har vurdert de tre forslagene i en rapport. Rapporten ble lagt frem mandag 8. februar 2021 og jeg har på denne korte tiden ikke hatt anledning til å gå inn i forslagene. Det er derfor vanskelig å kommentere dem i detalj allerede nå, men jeg vil se nærmere på de forslagene som fremmes.
Bakgrunnen for forslagene er det faktum at torskefisket er et sesongfiske med de utfordringer det innebærer for en fiskefiletindustri som har behov for råstoff hele året. Det har derfor alltid vært et mål for myndighetene å søke ordninger som kan bidra til å sikre norsk fiskeindustri en mer jevn og sikker tilførsel av råstoff utenom torskesesongen og på den måten komme fiskeindustrien i møte. Enkelte vedtatte ordninger har fungert godt, andre har ikke hatt like god effekt.
Regjeringens betydelige satsing på marin forskning har bidratt til innovasjon og utvikling som åpner nye muligheter for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping langs kysten. For eksempel kan Nofimas utvikling av ny fryseteknologi, som nå skal prøves ut i Båtsfjord, legge grunnlaget for stabil tilgang av råstoff og dermed flere helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på bearbeiding av norsk fisk.
Vi la også frem en egen strategi for helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien, samtidig som kvotemeldingen ble lagt frem. Et av forslagene i strategien er å vurdere pliktig auksjon av fryst råstoff for å øke konkurransen om dette råstoffet.
Jeg er sterkt opptatt av norsk fiskeindustri, og de konkrete tiltakene som kystkommunene foreslår som kan styrke denne delen av næringen og bidra til stabil råstofftilførsel og helårig foredlingskapasitet i de nordnorske kystsamfunnene, er interessante.
Jeg vil i denne forbindelse tilføye at Stortinget under behandlingen av kvotemeldingen sluttet seg til forslagene i meldingen om endringer av pliktene. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte som en oppfølging av dette endringer i forskrift om leveringsplikt med virkning fra 1. januar 2021.
Endringene gikk ut på at subsidiær tilbudsplikt er endret fra de tre regionene I) Øst-Finnmark, II) Vest-Finnmark/Nord-Troms, og III) Nordland og øvrige kommuner i Troms, til Nord-Norge. Videre ble bearbeidelsesplikten økt fra 70 % til 75 %, og avregning av bearbeidelsesplikten ble endret fra pr. fangst til på månedsbasis. Bearbeidelsesplikten blir da mer fleksibel, som synes å være ett av de forslagene som er fremmet i rapporten.
I næringskomiteens innstilling til kvotemeldingen er det også en flertallsmerknad om en mer fleksibel bearbeidingsplikt for selskap som eier trålere med tilbudsplikt og som har flere anlegg, for å åpne for spesialisering mellom anleggene.
Dette arbeider vi med nå, og det er naturlig at vi da ser nærmere på de konkrete forslagene som fremkommer i rapporten fra kystkommunene i sammenheng med dette.