Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1305 (2020-2021)
Innlevert: 15.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Besvart: 19.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hva vil justis- og beredskapsministeren gjøre for å få ned bruken av tvang fra politiet i barnevernsinstitusjoner, og hva vil departementet gjøre for å øke kompetansen om konflikthåndtering i institusjonene?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad har fredag 12. februar en større reportasje om politioppdrag for barnevernet og politiets bruk av tvang. Omfanget av politioppdrag er stort og svært urovekkende.
Det kommer frem i reportasjen at politiet i Norge utførte minst 2 800 oppdrag på anmodning fra barnevernet i 2019. Stavanger Aftenblad har undersøkt 270 saker i protokoller fra barnevernet og felles for disse oppdragene er bruk av tvang fra politiets side. Politiet bruker kroppsvisitering, bruker håndjern eller strips, det er bruk av spytthette og transport bort fra institusjonen i politibiler. Det vises i reportasjen og dokumentasjonen stor variasjon i alvorlighetsgraden av sakene og konfliktene som har oppstått, fra verbale trusler mot ansatte til at ansatte blir angrepet. Mange barn på barnevernsinstitusjoner er traumatisert i utgangspunktet, og er svært sårbare. Noen har vært utsatt for overgrep, andre for omsorgssvikt og flere har dårlige erfaringer med autoriteter.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Etter barnevernloven har politiet plikt til å yte bistand når barnevernet vurderer dette som påkrevet. Slike oppdrag skal alltid løses til det beste for barnet.
Politiloven og politiinstruksen har alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres. Dette er regler som alltid skal følges ved utøvelse av tvang og makt. Reglene gjelder også ved bistand til barnevernet, og maktutøvelse skal være nødvendig og forsvarlig. Det er politiet på stedet som må foreta løpende vurderinger av hva som er nødvendig. Bruk av fysisk makt overfor mindreårige skal kun benyttes som siste utvei.
Etter politiloven skal politiet:

«ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål, og omstendighetene for øvrig.»
 
Av politiinstruksen følger blant annet:

«Når forholdene tillater det skal målet derfor i første omgang søkes nådd gjennom råd, opplysning og tilrettevisning.»

«Politiet kan bruke makt under iverksettelse og gjennomføring av tjenestehandling når det følger av lov og sedvane, og det ellers finnes klart og nødvendig og forsvarlig i betraktning av situasjonens alvor, følgene for den maktanvendelsen retter seg mot, og forholdene for øvrig.»

Politidirektoratet har opplyst at de er i gang med et arbeid som ser nærmere på hvordan de kan øke bevisstgjøring og kompetanse blant politiansatte på dette området.
Når det gjelder spørsmålet om tiltak for å øke kompetansen om konflikthåndtering i institusjonene, vil jeg vise til at dette ligger under Barne- og familieministerens ansvar.