Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1307 (2020-2021)
Innlevert: 15.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Besvart: 22.02.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden gå i dialog med justisministeren om bruk av politi i barnevernssaker, og vil ministeren foreta seg noe konkret for å øke kunnskap og bevissthet rundt barnevernsbarns behov og rettssikkerhet?

Begrunnelse

I helgen kunne vi lese i Stavanger Aftenblad at deres journalister har gjort en omfattende kartlegging av bruk av politi i saker som angår barnevernsbarn.
Det avdekkes at politiet har vært involvert i over 2800 saker bare i 2019.
Dette er kunnskap som det offentlige ikke har tilgjengelig i dag og reiser en rekke spørsmål, b.la.: Hva er årsakene til at tallet er så høyt, Hvem er disse barna, er det kriminelle, er det gjengangere, barn med behov for helsehjelp, hvor kommer de fra, er det store regionale forskjeller, er kompetansen hos barneverntjenesten god nok osv.
Spørsmålsstiller er klar over at også barn og unge kan være en fare for seg selv og andre, og at assistanse fra politiet er helt nødvendig i noen tilfeller.
Imidlertid har barn og unge som er under det offentliges omsorg ofte sammensatte problemer og trenger dyktige og kompetente ansvarspersoner rundt seg.
Det er derfor viktig med god forebygging for å unngå unødvendig bruk av politipersonell ovenfor ekstra sårbare barn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Barn i barnevernet er i en særlig sårbar situasjon. De trenger beskyttelse og omsorg og skal ivaretas på en måte som er til deres beste. Jeg har stor forståelse for at barn som erfarer bruk av politimakt i forbindelse med barnevernssaker, kan oppleve dette som belastende. Samtidig må vi erkjenne at det kan oppstå situasjoner der barnevernet ser seg nødt til å be om politiets bistand, for eksempel for å ivareta barnets eller egen sikkerhet. Det er viktig at dette gjøres så skånsomt som mulig, og på en måte som er forsvarlig og til det beste for barnet. Jeg har hatt dialog med justisministeren i etterkant av sakene i Stavanger Aftenblad. Som jeg kommer tilbake til er det løpende dialog mellom Bufdir og Politidirektoratet om samarbeidet mellom barnevernet og politiet, også i etterkant av de siste sakene.
Barnevernet skal sikre at tiltak og tjenester holder høy kvalitet og er til det beste for barn og familier. De aller fleste barn og unge som får hjelp fra barnevernet mottar hjelpetiltak i hjemmet. Når et barns omsorgssituasjon eller behov tilsier at det ikke kan få den hjelpen det trenger mens det bor hjemme, er fosterhjem det mest brukte tiltaket. Omsorg innenfor rammen av en familie er det foretrukne alternativet for de fleste barn, særlig gjelder dette de yngste barna. Fosterhjem passer likevel ikke for alle barn. For noen barn vil et institusjonsopphold være det beste tiltaket, fortrinnsvis for en planlagt og avgrenset periode.
Bruk av politibistand i barnevernssaker er regulert i barnevernloven § 6-8. Vilkåret er at slik bistand kan benyttes "når det finnes påkrevet". Det er barnevernstjenestens leder som kan kreve politibistand. Videre utdyper lovforarbeidene at "Bruk av politi for å gjennomføre undersøkelser og å iverksette tiltak er et dramatisk virkemiddel som bare bør benyttes i unntakstilfeller". Barnevernet kan be politiet om bistand når et barn skal plasseres på bakgrunn av et vedtak med hjemmel i barnevernloven, ved tilbakeføring ved rømming fra institusjon, i akutte situasjoner eller ved beslag og overlevering av ulovlige rusmidler, gjenstander, tyvgods og medikamenter. Utfordringene i institusjonene vil variere. Noen institusjonsavdelinger har behov for løpende samarbeid med politiet. Andre avdelinger har behov for samarbeid fra sak til sak, eller i perioder. Det er positive erfaringer med å etablere lokale samarbeid der politi og barnevern har god kjennskap til hverandres mandat, har avklart hvilke oppgaver som løses av hvem, og samarbeider om å forebygge at episoder eskalerer.
Dersom det etter en nøye vurdering fra barnevernets side er nødvendig å be politiet om bistand, skal barneverntjenesten sørge for at politiet sitter inne med god informasjon om barnet og den aktuelle situasjonen de skal bistå i. Et godt samarbeid er viktig for at situasjonen blir minst mulig belastende for barnet. For å bidra til et godt samarbeid mellom barneverntjenesten og politi er det utarbeidet flere rundskriv og retningslinjer. Politidirektoratet og Bufdir har i fellesskap utarbeidet to retningslinjer som omhandler samhandling i ulike situasjoner:

1) Retningslinjer når barn rømmer fra barnevernsinstitusjon
2) Retningslinjer for samhandling ved bekymring for vold og overgrep mot barn

Den siste av disse ble ferdigstilt i november 2020, og omtaler blant annet vurderinger som bør gjøres i akutte saker. De to direktoratene har også løpende dialog og møter, hvor blant annet den aktuelle problemstillingen har vært løftet og diskutert direktoratene imellom. Jeg er kjent med at det i etterkant av funnene fra Stavanger Aftenblad er planlagt nytt møte for å diskutere tiltak.
Selv om barneverntjenesten kan be om bistand fra politiet, er det opp til politiet å vurdere på hvilken måte bistanden skal gjennomføres. Dette er i stor grad en politifaglig vurdering, men jeg vil understreke behovet for at barneverntjenesten informerer politiet på best mulig måte slik at eventuell unødig maktbruk ikke skjer. Bruk av tvang må skje på en mest mulig skånsom måte for barnet.
Jeg vil videre understreke behovet for at barneverntjenesten har god kompetanse i å håndtere vanskelige situasjoner og evne til å forebygge bruk av tvang. En viktig del av det pågående arbeidet med kompetanseheving i barnevernet, er å styrke barnevernsansattes ferdigheter i relasjonsarbeid og i vurderinger av barnets beste. Forebygging og demping av konflikter vil kunne bidra til å redusere barnevernets behov for bistand fra politiet. Bufdir samarbeider med helse-, skole- og justissektoren for eksempel gjennom etablering av felles pakkeforløp for barn i barneverntjenesten som trenger helsehjelp og felles oppdrag om unge som har begått kriminalitet mv.
Bufdir har gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere tvangsbruk på institusjon og å ivareta barns rettigheter. I 2015 ble det etablert et spisskompetansemiljø innen trygghet og sikkerhet (SKM-TS), som er lagt til Bufetat region øst, Lierfoss ungdoms- og familiesenter. Målet er en kunnskapsbasert praksis som på best mulig måte ivaretar barn og ansatte. I løpet av 2016 utviklet SKM-TS en grunnopplæring i trygghet og sikkerhetsarbeid for ansatte i barnevernsinstitusjoner. Dette spisskompetansemiljøet har det nasjonale ansvaret for trygghet- og sikkerhetsarbeid i Bufetat. Dette innebærer å gi opplæring, råd og veiledning, knyttet til både barnas og de ansattes trygghet og sikkerhet på barneverninstitusjoner, samt sikre at faglige anbefalinger på dette området blir hensyntatt i institusjonsarbeid i etaten. Opplæringen i trygghet og sikkerhet skal styrke ansattes kompetanse, slik at konfliktfylte situasjoner kan forutses, forebygges og håndteres på en god og defensiv måte.
Opplæringen av institusjonsansatte startet i slutten av 2017, og per i dag har ca. 3000 ansatte i statlige institusjoner gjennomført denne. Fra høsten 2021 starter opplæringen av de private, ideelle og kommunale institusjonene.
Fra høsten 2020 er også opplæring i barn og unges rettigheter lagt til dette spisskompetansemiljøet. Denne opplæringen omhandler barnevernets bruk av politibistand på ulike områder, men spesielt når det gjelder beslag og overlevering av ulovlige gjenstander, rusmidler og medikamenter, fysisk tvang i akuttsituasjoner, og ved rømming. I opplæringen understrekes det blant annet at politiet ikke skal benyttes til å løse institusjonens oppgaver.
Det er nyttig å få en landsomfattende oversikt slik Stavanger Aftenblad har utarbeidet. De ansatte i barnevernet står ofte overfor svært vanskelige vurderinger og skal løse sine oppgaver på en så skånsom måte som mulig. Det er derfor viktig at barnevernmyndighetene fortløpende diskuterer hvor grensene for bruk av politibistand skal gå. Denne oversikten er et viktig bidrag til denne diskusjonen.