Bjørnar Moxnes (R): Innser statsråden at det var uansvarlig å kutte 223 stillinger i Folkehelseinstituttet, hvorfor skjer nesten all oppbemanning som har vært nødvendig for å håndtere pandemien med midlertidige stillinger, og vil oppbemanninga bli varig og de nye ansatte tilbudt fast jobb?
Begrunnelse
Det har blitt avdekt at Folkehelseinstituttet har nedbemannet med 223 ansatte i perioden 2015 til 2018, som en konsekvens av regjeringspartienes ABE-reform, også kalt ostehøvelkutt i statlig sektor.
Tillitsvalgte og ansatte ved FHI advarer mot at dette har svekket beredskapen og kvaliteten på arbeidet de kan gjøre mot en pandemi.
Forrige uke ble det også avdekt i en artikkel i FriFagbevegelse at FHI brukte seks måneder fra pandemien brøt ut, til man startet å oppbemanne. Noe av årsaken til at det tok så lang tid å oppbemanne, var at man ikke hadde nok folk til både å drive det daglige arbeidet, og samtidig rekruttere.
Det er grunn til å spørre om regjeringens såkalte effektivisering har gått utover den helt grunnleggende beredskapen for norsk folkehelse. Hvis Folkehelseinstituttet, som står i fronten i denne kampen, ikke har hatt nok ansatte til å kunne oppbemanne under ei krise, har det sviktet totalt i norsk beredskap.
Hvis alle de nye blir tilbudt midlertidige stillinger, risikerer vi at de beste ikke søker seg til FHI. Vi risikerer også at de søker seg vekk når kontrakten nærmer seg utløpsdato, slik at de som nå blir lært opp forsvinner ut igjen. Det kan heller ikke være i tråd med arbeidsmiljøloven at alle de nye stillingene er av midlertidig karakter. Regjeringen bør ha en plan for en varig oppbemanning av faste ansatte i denne nøkkelvirksomheten for Norge.
FHI har fått 200 millioner kroner for å trappe opp virksomheten under pandemien, men det har blitt sagt fra politisk ledelse at dette er midlertidige penger, og tillitsvalgte har fått klare signaler om at politisk ledelse mener bemanninga er stor nok.
Dette gir ikke et inntrykk av at regjeringen tenker langsiktig på norsk beredskap og folkehelse.