Bjørnar Moxnes (R): I Perspektivmeldingen gjengis det flere anslag for hvordan det gjennomsnittlige skattenivået på husholdningenes inntekter må tilpasses over tid for å dekke inndekningsbehovet i 2060 i ulike alternativer, der bl.a. arbeidstid og standard for offentlige tjenester varierer.
Kan statsråden legge fram beregninger for hva disse ulike framskrivningene vil innebære for realinntekt etter skatt for en vanlig husholdning, når man samtidig tar høyde for at økonomien er ventet å vokse med om lag 1 pst. per år i samme 40-årsperiode?
Begrunnelse
I et oppslag i Dagbladet (8. februar 2021) viser finansminister Jan Tore Sanner til beregninger fra Perspektivmeldingen, der innføring av sekstimersdag fram mot 2060 sies å innebære at «vanlige familier kan få 170 000 kroner i redusert lønn, i tillegg kommer en skatteregning på om lag 40-50 tusen kroner i gjennomsnitt for familien.» I oppslaget – eller i den tilhørende faktaboksen der dette omtales i Perspektivmeldingen – framkommer det derimot ikke hvilket inntektsnivå etter skatt denne vanlige familien vil sitte igjen med i 2060 dersom sekstimersdagen fases inn over tid.
Ber om at svaret synliggjør hvorvidt inntektsfallet som anslås i regnestykket Sanner gjenga i Dagbladet påvirkes av den tilsynelatende kuriøse antakelsen om at «arbeidstakernes timelønn holdes uendret» (side 102) de neste 40 årene, altså hvordan det hadde sett ut om den heller antas å øke i takt med den generelle produktivitetsutviklingen i samfunnet.
Ber også om at svaret oppgir tidsserier/forløp for inntekt etter skatt fram mot 2060 for en vanlig husholdning/familie, gitt anslaget for vekst i økonomien over tid, for hver av de tre scenarioene i meldingen hvor det angis hvilken skatteøkning som er nødvendig for å dekke inndekningsbehovet i 2060, hhv at det må økes fra 24,6 pst. til a) 41,2 pst. (side 102, sekstimersdag), b) 32,5 pst. (side 190, basisforløpet) og c) 38,6 pst. (side 193, standardheving offentlig tjenesteproduksjon).