Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1337 (2020-2021)
Innlevert: 17.02.2021
Sendt: 18.02.2021
Besvart: 25.02.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): En innbygger bosatt i nybygd hus sentralt på Skarnes i Sør-Odal i Innlandet har i flere måneder ventet på bredbåndstilknytning. Leverandøren er i realiteten i en monopolsituasjon, og for vedkommende innbygger oppfattes det som om det ikke er mulig å få gjort noe med den fortvilte situasjonen. På andre områder, som strøm og telefon, har leverandørene forpliktelser overfor innbyggerne.
Hvilke rettigheter har en innbygger når en leverandør ikke leverer bredbåndstjenester som forutsatt og avtalt?

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Tilgang til bredbånd er blitt en grunnleggende forutsetning for mange viktige funksjoner i samfunnet. God digital infrastruktur er avgjørende for næringslivets konkurransekraft, for demokrati og innbyggerdeltakelse og trygghet, og for å legge til rette for den økende digitaliseringen i alle sektorer. Regjeringen ønsker å bidra til at alle innbyggere og virksomheter kan få god og fremtidsrettet bredbåndstilgang.
Innbyggere som har inngått avtale om kjøp av en bredbåndstjeneste, har klagerett til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon dersom det oppstår en tvist med leverandøren av bredbåndstjenesten. Klagen må først rettes til leverandøren av tjenesten. Brukerklagenemnda behandler tvister knyttet til avtale om kjøp av fasttelefoni- og mobiltelefonitjenester, internettilgang, levering av TV-tjenester, leveringspliktige tjenester og fellesfakturerte tjenester. Slike tvister kan blant annet gjelde inngåelse og oppfyllelse av abonnementsavtale, kvalitet, fakturering og erstatning. Formålet med Brukerklagenemnda er å sikre en rimelig, rettferdig og rask behandling av slike tvister. Jeg kjenner ikke detaljene i saken det refereres til, men dersom en innbygger mener at en bredbåndstilbyder ikke oppfyller vilkårene i avtalen som er inngått, for eksempel når det gjelder leveransetidspunkt, vil dette normalt være en sak som Brukerklagenemda kan behandle. For øvrig er innbyggere beskyttet av blant annet alminnelig avtalerett, og vil kunne bringe en privatrettslig tvist inn for forliksrådet eller domstolene.
Representant Myrli påpeker at på andre områder, som strøm og telefon, har leverandørene forpliktelser overfor innbyggerne. Med hjemmel i ekomloven har myndigheten siden 2004 hatt en avtale med Telenor om å tilby offentlig telefontjeneste. Bredbåndstjenester er ikke omfattet av de leveringspliktige tjenestene i ekomloven. Dette skyldes at den viktigste tjenesten tradisjonelt har vært telefontjenesten. Den økte digitaliseringen i samfunnet har imidlertid ført til at praktisk talt alle nå også har behov for tilgang til bredbånd. Det finnes i dag et fåtall husstander og bedrifter i Norge uten tilbud om bredbånd. Et mulig ytterligere tiltak for å sikre at alle får tilbud over hele landet, kan være å innføre leveringsplikt for bredbånd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i 2019 på høring et forslag om endring av ekomloven som innfører slik leveringsplikt. Departementet har mottatt mange høringsinnspill til forslaget, og saken er under arbeid.
Jeg mener den kanskje viktigste rollen offentlig sektor kan ha for å legge til rette for bredbåndsutbygging og økte valgmuligheter for innbyggerne, er å skape gode rammevilkår for bransjen, slik at de kommersielle aktørene fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette skjer blant annet ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, sørge for tilstrekkelig med frekvensressurser for mobilt bredbånd, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging, blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Der det ikke er grunnlag for kommersielle investeringer, har staten bidratt med tilskudd. Siden 2014 har staten bidratt med over 1,5 milliarder kroner i tilskudd. Den statlige bredbåndsstøtteordningen er også med på å legge til rette for økt konkurranse mellom tilbydere i markedet, ved at det stilles krav om tredjepartstilgang for tilbydere som mottar støtte gjennom ordningen.
I områder hvor det bare er én tilbyder av fast bredbånd, eller som mangler tilbydere av fast bredbånd, vil innbyggerne ofte kunne ha tilbud om alternative bredbåndstjenester, for eksempel gjennom mobilt bredbånd (4G) eller annet trådløst bredbånd. Mobiltilbyderne har nå også begynt å tilby hjemmebredbånd over 5G-nettet, og dette nettet bygges ut raskt mange steder i landet. Den kommende 5G-utbyggingen, hvor flere aktører har signalisert nasjonal 5G-dekning i løpet av få år, vil bidra til å bedre valgmulighetene for innbyggerne også for høyhastighets bredbånd i mange deler av landet hvor valgmulighetene i dag er begrenset.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at alle innbyggere i hele landet har et godt mobil- og bredbåndstilbud.