Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1355 (2020-2021)
Innlevert: 18.02.2021
Sendt: 19.02.2021
Besvart: 01.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil statsråden igangsette en kartlegging av fødselsdepresjon etter pandemiens utbrudd og hvordan det følges opp i primærhelsetjenesten?

Begrunnelse

Å være gravid, å føde og å leve med et lite barn under pandemien er krevende. Mange kvinner og familier har opplevd at kvinnen måtte føde alene og at de ikke har fått tilstrekkelig oppfølging av helsestasjon og helsesykepleier i etterkant, blant annet som følge av at disse er satt til andre oppgaver.
I følge Jordmordforbundet er antall mødre med fødselsdepresjon økt med 75 prosent i løpet av pandemien. Dette fra et tall som i utgangspunktet var høyt. Det er uklart hva tilsvarende tall for fedre viser.
Disse tallene må tas på alvor, og det må følges opp med både kartlegging og økonomiske ressurser i fødselsomsorgen og primærhelsetjenesten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har forståelse for at det kan oppleves som krevende å få barn midt i en pandemi. For mange har både svangerskap, fødsel og barselstiden blitt annerledes enn hva man kanskje hadde sett for seg. Jeg vet at mange særlig har opplevd restriksjonene ved sykehusene som belastende. Derfor har jeg bedt Helsedirektoratet om å undersøke om systematisk hurtigtesting kan gjøre det enklere å la partner delta under fødsel, og å gi råd om hvilke smitteverntiltak som må være på plass for at partner kan være til stede under hele forløpet. Vi går heldigvis også mot en tid der en større andel av helsepersonell er vaksinert, og faren for redusert drift og nedstengning blir mindre. Dette vil gjøre det mulig å åpne opp for mer normal tilstedeværelse av partner og andre pårørende på føde- og barselavdelingene.
Nybakte foreldre skal få god oppfølging i primærhelsetjenesten og nesten alle følges opp av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Personellet som møter vordende og nybakte foreldre bør i henhold til nasjonale retningslinjer ta opp spørsmål om psykisk helse, slik at man blant annet kan fange opp, følge opp og eventuelt henvise videre foreldre som opplever fødselsdepresjon eller symptomer på fødselsdepresjon. Også fastlege og psykiske helsetjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten kan hjelpe foreldre som sliter med fødselsdepresjon.
I Helsedirektoratets koronaveileder anbefales det at kommunene opprettholder normal aktivitet i helsestasjonstilbudet til gravide og barselkvinner, og det er større mulighet for partner å være til stede under fødsel. Alle relevante faglige råd og anbefalinger til helse- og omsorgstjenestene har kontinuerlig blitt oppdatert og tydeliggjort under pandemien, og helsemyndighetene følger den videre utviklingen tett. Jeg er enig i fødselsdepresjon må tas på alvor, og vil, i sammenheng med en overordnet vurdering av behovet for mer kunnskap om utviklingen i befolkningens psykiske helse og rusbruk, vurdere om det er behov for en nærmere kartlegging av omfanget og om det eventuelt er behov for å iverksette tiltak.