Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1367 (2020-2021)
Innlevert: 19.02.2021
Sendt: 22.02.2021
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 02.03.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Veidekke og Grønt skipsfarts program har signert en avtale om å jobbe frem kontrakter for bygging av to nye hydrogendrevne lasteskip. Skipene skal frakte asfalt, pukk og grus langs norskekysten.
Hva vil regjeringen gjøre for at også andre aktører gjennomfører en lignende overgang til nullutslippsløsninger, er det aktuelt å stille krav i offentlige anskaffelser og er det vilje til å opprette egen støtteordning for selskap som krever nullutslipp i transporten av varer de kjøper inn eller selger?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg setter stor pris på at næringsaktører som Veidekke går foran og tar i bruk nullutslippsteknologi i skipsfart og er glad for at Grønt Skipsfartsprogram bidrar i denne utviklingen. Slike initiativ er viktige for at Norge skal kunne nå ambisiøse klimapolitiske mål.
Hva vil regjeringen gjøre for at også andre aktører gjennomfører en lignende overgang til nullutslippsløsninger?
Regjeringen gjør mye for å få aktørene i transportsektoren til å gå over til nullutslippsløsninger. Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030 sammenlignet med 2005. Ambisjonen forutsetter forbedringer av teknologisk modenhet i ulike deler av transportsektoren. Regjeringen har også en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Regjeringen la frem Meld. St. 13 (2020–2021). Klimaplan for 2021–2030, i januar i år. Klimaplanen redegjør for hvordan Norge skal nå sine ambisiøse klimamål. De viktigste virkemidlene for å nå disse målene er blant annet økt CO2-avgift, omsetningskrav for biodrivstoff, ulike krav til bruk av lav- og nullutslippsteknologi og Enovas støtteordninger.
For å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene er avgift på utslipp av klimagasser det viktigste virkemidlet. I Klimaplanen varsler regjeringen at vi gradvis vil øke avgiftene på utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Dette bidrar til at nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige sammenlignet med konvensjonelle fossile teknologier.
Enova er det viktigste virkemiddelet regjeringen har for å gi støtte til teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av lav- og nullutslippsløsninger. Enova skal bidra til varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Regjeringen har spisset Enova som klimavirkemiddel i den nye styringsavtalen for 2021-2024. Enova er relevant for alle sektorer, men vil framover rette aktiviteten mer mot sektorene med størst utslipp og størst behov for teknologiutvikling. Dette vil særlig gjelde de tyngre kjøretøy- og fartøygruppene. Enova er også viktig for støtte til infrastruktur for alternative drivstoff i transport, i den tidlige fasen der markedet ikke er modent og det er behov for offentlig støtte. Regjeringen har gjennom flere budsjett økt tildelingene til Enova til om lag tre mrd. kroner i året. Enova har også ansvar for nullutslippsfondet for næringstransport og gjennom denne satsingen gir Enova blant annet støtte til kjøp av elektriske varebiler og tyngre elektriske kjøretøy.
Er det aktuelt å stille krav i offentlige anskaffelser?
Offentlig sektor har erfaring med å stille krav til null- og lavutslippsløsninger i anskaffelser, særlig i transportsektoren. Statens vegvesen og fylkeskommunene har stilt krav til lav- og nullutslippsløsninger i ferjesektoren. Resultatet av dette, i kombinasjon med støtteordninger som Enova, er at det i løpet av 2021 vil være nærmere 80 bilferjer med batterier (hybrid- og elferjer) i drift på norske ferjesamband og CO2-utslippene er beregnet til å være halvert sammenlignet med 2015. Regjeringen vil innføre lav- og nullutslippskriterier i nye ferjeanbud i løpet av 2023, der forholdene ligger til rette for det.
Fylkeskommunene stiller krav til lav- og nullutslipp i kollektivtransport, særlig når det gjelder busstransport. I klimaplanen varsler regjeringen at det tas sikte på å innføre krav til nullutslipp eller biogass ved offentlige innkjøp av nye bybusser fra 2025. For personbiler og mindre varebiler tas det sikte på innføring av krav om nullutslipp fra 2022. Statens vegvesen har i samarbeid med Miljødirektoratet fått i oppdrag å utarbeide et utkast til høringsmaterialet for å utforme disse kravene med utgangspunkt i relevant forskrift.
Av klimaplanen går det også fram at regjeringen vil utrede klimakrav i offentlige innkjøp av sjøtransporttjenester med sikte på innføring i 2023.
Til Haltbrekkens spørsmål vil jeg svare at det allerede stilles krav til lav- og nullutslipp i offentlige anskaffelser og at dette er noe vi vil se stadig mer av fremover. Jeg vil understreke at krav som virkemiddel fungerer best når merkostnadene ved null- og lavutslippsteknologi ikke er for høye. Det er avgjørende at kravene stilles slik at aktørene, både de offentlige og private, er i stand til å følge dem.
Er det vilje til å opprette egen støtteordning for selskap som krever nullutslipp i transporten av varer de kjøper inn eller selger?
Støtte og krav virker sammen i klimapolitikken. Støtteordningene som forvaltes av Enova har, som beskrevet i forrige spørsmål, til hensikt å introdusere ny teknologi og skape varige markedsendringer. Her ligger det til grunn en forventning om at kostnadene går ned etter hvert som teknologien går fra å være startfasen, til den går over i serieproduksjon og blir hyllevare.
Som beskrevet under forrige spørsmål fungerer krav best der merkostnadene ved lav- og nullutslippsteknologien ikke er for høy. For eksempel kan det forekomme at enkelte aktører vil velge konvensjonelle fossile løsninger av gammel vane, selv om nullutslippsteknologien er billigere.
Det kan være problematisk å opprette en egen støtteordning for selskaper som stiller krav om nullutslipp. Til grunn for Enovas støtteordninger ligger det et viktig premiss om at støtten må være utløsende for investeringen. Dersom en aktør allerede har valgt å stille krav til lav- eller nullutslippsløsninger, er ikke støtten nødvendigvis utløsende for investeringen. Når det er sagt, kan Enova gi støtte til prosjekter der kravet er gitt med forbehold om at prosjektet får støtte. I et slikt tilfelle er støtten utløsende for at investeringen kan gjennomføres. Dette viktige premisset er vi forpliktet til å følge gjennom statsstøtteregelverket og EØS-avtalen.
For å svare på Haltbrekkens spørsmål, så har vi ikke full anledning til å gi støtte og stille krav om hverandre. Men gjennom Enova gir staten omfattende støtte til næringslivet for at disse skal kunne investere i lav- og nullutslippsteknologi.