Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1380 (2020-2021)
Innlevert: 21.02.2021
Sendt: 22.02.2021
Besvart: 03.03.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Grimstadutvalget leverte sin rapport høsten 2019 og anbefalte en radikal økning i antall studieplasser i medisin, og at de fire medisinske fakultet skulle utvide kapasiteten med campus for å bedre rekruttering og sikre likeverdige helsetilbud. UiB har utviklet Vestlandslegen der de tre siste årene avsluttes på campuser i tilknytning til sykehusene i Helse Vest.
Det er opprettet noen flere studieplasser, men når og på hvilke måte vil Stortinget få behandlet de ulike problemstillingene i Grimstadutvalget?

Begrunnelse

I pressemeldingen fra regjeringen ble tilrådingene fra Grimstadutvalget oppsummert slik:

• Økning fra dagens 646 studieplasser i medisin til 1076, totalt 440 flere studieplasser
• Etablering av nye campus (ikke nye læresteder) utenfor universitetsbyene for å inkludere en større del av helsetjenesten i hele lande
• Bygge videre på eksisterende samarbeid mellom UiB og UiS om økt satsing på medisinutdanningen i Stavanger
• Reduksjon av Lånekassens økonomiske støtte til medisinutdanning i utlandet, parallelt med økning av studiekapasiteten i Norge
• Utvalget er splittet i synet på om flere enn dagens fire norske universiteter skal gis anledning til å tildele graden cand.med.

Det har vært høring på Grimstadutvalget med frist i februar 2020.
Det er behov for avklaring for å kunne planlegge utbygging av medisinutdanningstilbudet.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: I forslag til statsbudsjett for 2021 presenterte regjeringen enkelte avklaringer og videre oppfølging av Grimstadutvalgets rapport, jf. Prop. 1S (2020–2021). Regjeringen har som mål at en større del av norske leger over tid skal utdannes i Norge. Medisinutdanningen skal inkludere desentraliserte studiemodeller som tar en større del av helsetjenesten i bruk. Hovedmodellen skal fremdeles være en integrert seksårig utdanning. Regjeringen skal vurdere kostnader og muligheter for ulike alternativer for utvidet utdanningskapasitet i medisin, inkludert bruk av alternative studiemodeller.
Ved Stortingets behandling ga komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, tilslutning til regjeringens forslag, jf. Innst. 12S (2020–2021). Videre viste komiteens flertall til at medlemmene i utvalget var splittet i synet på om det bør åpnes for etablering av flere medisinutdanninger i Norge, og at regjeringen vil komme tilbake til eventuelle endringer i muligheter for etablering og potensielle kapasitetsøkninger i vurderingen av gradsforskriften samt de årlige statsbudsjettene. Flertallet pekte samtidig på at regjeringen har styrket medisinutdanningene gjennom 80 studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2020.
Grimstadutvalgets utredning berører viktige spørsmål knyttet til dimensjonering av medisinutdanning i Norge. Utvalget fremmer en rekke anbefalinger, blant annet forslag om en økning i antall studieplasser. Økt utdanningskapasitet i medisin innebærer kostnader til blant annet vitenskapelig ansatte, bygg og infrastruktur, i tillegg til nye studieplasser. For å få kartlagt mulighetene og utfordringene ved alternative modeller for opptrapping, har regjeringen nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede dette.
Denne våren skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om styring av statlige universiteter og høyskoler. I meldingen vil regjeringen omtale dimensjonering av høyere utdanning. Spørsmålet om hvilke institusjoner som kan tilby hvilke grader (gradsforskriften) er en del av dette. Regjeringen tar sikte på å legge frem stortingsmeldingen før påske som betyr at alt ligger til rette for at Stortinget kan behandle den før sommeren.
En økning i utdanningskapasiteten i medisin vurderes og behandles i de ordinære budsjettbehandlingene.