Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1394 (2020-2021)
Innlevert: 22.02.2021
Sendt: 23.02.2021
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 03.03.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva vil dette innebære for norske komponenter eksportert til britisk bilproduksjon, vil de ansees som britiske eller ikke?

Begrunnelse

Storbritannias handels- og samarbeidsavtale med EU gir tollfrihet for britisk eksport til EU, innenfor rammen av avtale opprinnelsesregler.
Det vises til de generelle reglene om opprinnelsesregler i avtalen mellom EU og UK: https://www.gov.uk/government/publications/rules-of-origin-for-goods-moving-between-the-uk-and-eu/introduction-to-rules-of-origin-and-claiming-preferential-tariffs-duties#rules-of-origin-under-the-tca
I regelverket skal hver sektor synes å ha ulik %-krav.
Ifølge «Automative Logistics» synes det som at kravet til britisk opprinnelse i bilsektoren er at et produkt består av minst 40% britiske deler, og hvor deler fra EU-land regnes som britiske.
Men det skal ikke gjelde deler fra Tyrkia og Japan som EU har handelsavtaler med, noe Storbritannia ønsket, men EU skal ga sagt nei til.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Da Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, fratrådte de også opprinnelseskonvensjonen, som sikrer like opprinnelsesregler hos avtalepartene. Like opprinnelsesregler er en forutsetning for kumulasjon og dermed mulighet for tollreduksjon for en vare som består av innsats med opprinnelse fra et annet land enn de som er med i frihandelsavtalen.
Etter uttreden fra EU har Storbritannia inngått noen frihandelsavtaler, herunder med EU, samt en midlertidig avtale om handel med varer med Norge og Island. Avtalen med Norge og Island vil være i kraft inntil den erstattes av en omfattende frihandelsavtale som er under fremforhandling.
Spørsmålet gjelder forståelsen av frihandelsavtalen mellom Storbritannia og EU. Avtalen sikrer kumulasjon mellom Storbritannia og EU-landene. Det betyr at f.eks. norske, sveitsiske, japanske eller tyrkiske innsatsvarer vil bli regnet for å ha sin opprinnelse i tredjeland. Materialer fra tredjeland tillates kun brukt dersom verdien av materialene ikke overstiger visse prosentgrenser.
Jeg er opptatt av at opprinnelsesreglene skal sikre så gode rammevilkår for norsk næringsliv som mulig. Det pågår for tiden forhandlinger med Storbritannia med sikte på å få til best mulig løsninger for Norge. Jeg ser frem til å komme tilbake til dette når dialogen med Storbritannia er mer avklart.