Skriftlig spørsmål fra Eirik Faret Sakariassen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1405 (2020-2021)
Innlevert: 24.02.2021
Sendt: 24.02.2021
Besvart: 02.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Eirik Faret Sakariassen (SV)

Spørsmål

Eirik Faret Sakariassen (SV): Bilparken i Norge skal bli utslippsfri, men Nav kjører fortsatt fossilt. Dagens regelverk for stønad til bilinnkjøp gjennom Nav oppleves diskriminerende for funksjonshemmede som ønsker å kjøpe nullutslippsbil.
Hvordan ser dagens regelverk ut, og hva vil statsråden gjøre for å legge til rette i Nav for at også personer med funksjonsnedsettelser og bistandsbehov til bilinnkjøp kan velge miljøvennlige transportalternativer?

Begrunnelse

I flere tidligere saker fra Handikappnytt fremkommer det at det for personer med behov for bil fra Nav, så er det diesel som gjelder. Brukerne etterlyser selv utslippsfrie alternativer. Regelverket oppleves også diskriminerende for funksjonshemmede som ønsker å kjøre utslippsfritt. Hvis man som rullestolbruker enten er under utdanning eller i jobb, kan man få stønad til bil. Får man innvilget støtte, kan man velge mellom type 1 eller type 2, der type 1 er personbiler, type 2 er kassebiler. Dagens nullutslippsbiler er hovedsakelig personbiler, hvor fullt tilskudd er 160 507 kroner. I praksis kan dette slå negativt ut for de som ønsker å kjøre utslippsfritt. Stortinget har satt en målsetning om at alle nybiler som selges skal være elektrisk innen 2025. Nav er en stor statlig institusjon som dermed også må være forpliktet til å følge opp de tiltak som Stortinget bestemmer i møte med klimakrisen. Målsetningen om nullutslipp bør også gjelde for biler i Nav, for mennesker med funksjonsnedsettelser og med behov for bistand til bilinnkjøp. Utviklingen går raskt, og det er viktig at Nav sikrer seg erfaringer med elektriske biler.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Stønad til bil over folketrygden kan gis som tilskudd til ordinær bil (dvs. gruppe 1-bil) eller som rente- og avdragsfrie lån til spesialtilpassede biler (gruppe 2) for personer som er avhengig av heis eller rampe for å komme inn i bilen.
Personer som mottar tilskudd til gruppe 1-bil anskaffer selv bilen. Siden det er snakk om ordinære personbiler, vil ulike elbilmodeller være et aktuelt alternativ. Jeg antar derfor at en økende andel av de som oppfyller vilkårene for gruppe 1-bil, i likhet med befolkningen for øvrig, velger elbil.
Anbudskonkurransen for ny rammeavtale for gruppe 2-biler ble kunngjort i midten av desember 2020. I forkant av kunngjøringen (mai 2020) publiserte Arbeids- og velferdsetaten en veiledende kunngjøring for å informere leverandørmarkedet så tidlig som mulig om den forestående anskaffelsen. Formålet med den veiledende kunngjøringen var å opprette tidlig markedsdialog og å formidle etatens behov til potensielle leverandører. Det var dialogrunder med potensielle tilbydere vedrørende nullutslippsalternativer. Tilbakemeldingen fra tilbydere som deltok i dialogrundene var at de hadde få tilgjengelige elbiler som ville være aktuelle i forhold til kravspesifikasjonene i den kommende anbudskonkurransen. Det var også usikkerhet knyttet til når disse elbilene eventuelt ville komme på markedet og mulighetene for ombygging. I tillegg til den veiledende kunngjøringen og markedsdialogen med leverandørene, publiserte etaten i midten av oktober 2020 en tilleggshøring på miljø. På bakgrunn av informasjon som ble innhentet fra leverandørmarkedet, ble det åpnet for elbiler i to delkontrakter (som gjelder liten bil), i anbudskonkurransen som ble kunngjort i desember 2020.
Jeg er kjent med at Arbeids- og velferdsetaten aktivt arbeider for å ivareta miljøhensyn i sine anskaffelser. Elbilteknologi gir både miljøgevinster og noen økonomiske gevinster i den daglige driften av bilen. Samtidig kan det være noen ulemper og risikoer, både for etaten og for brukerne. Det er blant annet noe usikkerhet knyttet til batterienes levetid. Spesialutstyret som monteres i bilene er tungt og bruker derfor mye strøm, noe som reduserer elbilenes rekkevidde betraktelig. Erfaringene med standard elbiler uten ombygninger og tilleggsutstyr, er videre at rekkevidden kan bli betydelig redusert vinterstid. Forhold knyttet til parkering og montering av ladepunkt kan også være utfordrende.
Imidlertid regner jeg med at framtidens biler vil ha mer teknologi og at kapasiteten på batteriene vil øke. Dette vil få stor innvirkning på mulighetene for ombygging og installering av nødvendig tilleggsutstyr. Jeg er kjent med at etaten har dialog med leverandørmarkedet, blant annet gjennom etatens tverrfaglige samarbeidsforum der billeverandører, bilombyggere, Statens vegvesen, NBF (Norges bilbransjeforbund) og ATL (Autoriserte trafikkskolers landsforbund) deltar. Gjennom denne dialogen forsøker etaten å bidra til at leverandørmarkedet utvikler elektriske biler som kan være egnet for brukerne av gruppe 2-biler.
Jeg er tilfreds med at Arbeids- og velferdsetaten jobber aktivt for å kunne tilby flere nullutslippsbiler. Imidlertid må etaten også ta nødvendig hensyn til at bilene som kjøpes inn skal være driftssikre og ivareta brukernes transportbehov. Tilbakemeldingene fra leverandørmarkedet så langt er at de i liten grad kan tilby mellomstore elbiler, som dekker behovene til brukerne som trenger gruppe 2-biler. Jeg regner med at mulighetene for å tilby egnede elbiler vil øke i framtiden og at etaten vil legge til rette for økt bruk av elbiler så snart dette er mulig.