Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1431 (2020-2021)
Innlevert: 25.02.2021
Sendt: 26.02.2021
Besvart: 08.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hva tenker statsråden om dette og vil han ta initiativ til å lage et lovforslag for å forby reklame av usunn mat og drikke på digitale plattformer rettet mot barn under 18 år?

Begrunnelse

Barn og unge under 18 år blir eksponert for mye reklame av usunn mat og drikke på digitale plattformer og denne reklamen kan normalisere usunne vaner. En ny rapport fra SIFO beskriver at 8 av 10 av disse reklamene ikke er tillatt ifølge WHOs retningslinjer. I Norge er reglene mindre strenge siden vi ikke har regulering, men selvregulering. Selvreguleringen gjelder kun for reklame mot barn under 13 år.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg besvarte spørsmål 2714 fra representanten Hege Haukeland Liadal i september i fjor på spørsmål om hvordan regjeringen ville følge opp evaluering av Matbransjens faglige utvalg (MFU). Deler av svaret jeg ga den gang, er også relevant for dagens spørsmål.
Norge har arbeidet lenge for å regulere markedsføring av usunn mat og drikke til barn. Når det gjelder å gjøre det enkelt for forbruker å velge sunt, har jeg tro på at vi kan få til mye gjennom et samarbeid mellom myndigheter og matvarebransjen. Jeg opprettet derfor i 2014 næringslivsgruppen for matbransjen. I 2016 inngikk helsemyndighetene og matvarebransjen en forpliktende intensjonsavtale om sunt kosthold, denne avtalen varer ut 2021. Arbeidet med en ny, revidert avtale med en varighet ut 2025 er godt i gang. Samarbeidet har gitt gode resultater når det gjelder redusert inntak av salt (Saltpartnerskapet), tilsatt sukker og mettet fett i dagligvarer, og det er et mål om økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat i befolkningen.
Undersøkelser foretatt av Forbruksforskningsinstituttet SIFO (2013 og 2016) viser at det ikke er mye markedsføring rettet mot barn i tradisjonelle medier i Norge. Mediebildet er i endring, og som det påpekes i SIFOs nylig publiserte rapport og representantens spørsmål, er det markedsføring på digitale flater som nå er den største utfordringen.
Markedsføring i sosial medier følger ikke landegrensene og er vanskelig å spore. Det vil derfor kreve internasjonalt samarbeid for å kunne begrense denne typen markedsføring. Jeg synes det er bra at SIFO har deltatt i WHOs pilotprosjekt for å kartlegge slik markedsføring. Departementet vil sørge for at resultatene fra prosjektet og mulige tiltak drøftes i relevante internasjonale fora.
Erfaringer fra tobakksområdet har vist at internasjonal regulering for å redusere grensekryssende markedsføring er krevende. Dette forhindrer ikke at det på sikt kan bli aktuelt med et tilsvarende arbeid for markedsføring av usunn mat.
Vi har god erfaring med reklameforbud i alkoholloven og tobakksskadeloven. Men dette gjelder varer som er underlagt aldersgrense i lovverket og som ikke skal brukes av barn overhode. Disse eksemplene er derfor ikke overførbare når det gjelder usunn mat og drikke.
Det er imidlertid viktig å være klar over at rapporten fra SIFO er basert på en pilotstudie. Det framgår tydelig at resultatene i denne rapporten er basert på et begrenset og ikke-representativt utvalg av barn, men at den kan gi interessante og informative mønstre om det nåværende digitale landskapet innen markedsføring av mat og drikke. Departementet vil drøfte resultatene fra SIFO rapporten i møte med MFU 26. mars 2021.
Regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn er bare ett virkemiddel blant mange. Kunnskap og kompetanse er viktig ikke minst for å møte den massive informasjonsmengden og markedsføringen i både tradisjonelle og sosiale medier. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle for å formidle kunnskap om og motivere til sunne levevaner, og denne tjenesten er vesentlig styrket de senere år. Nasjonal handlingsplan for sunnere kosthold (2017-2023) gir føringer for kostholdarbeidet med særlig vekt på en rekke tiltak mot barn og unge.
Samlet sett mener jeg at selvreguleringsordningen på mange områder fungerer bra, men at den må forbedres i tråd med funnene i evalueringen fra 2019, jf. mitt svar til representanten i september 2020. Dette vil også bli videre fulgt opp videre i departementets kontakt med MFU.