Skriftlig spørsmål fra Eirik Faret Sakariassen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1436 (2020-2021)
Innlevert: 26.02.2021
Sendt: 26.02.2021
Besvart: 05.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Eirik Faret Sakariassen (SV)

Spørsmål

Eirik Faret Sakariassen (SV): En gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort blant advokatfirmaer i koronakrisa, viser at 11 av de 20 største advokatfirmaene permitterte da Norge stengte ned, samtidig som de endte med rekordomsetning og store utbytter.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i denne type saker i advokatbransjen og i andre bransjer for å forhindre utnytting av permitteringsordningen, statlige krisestøtte og uakseptabel behandling av ansatte, og vil statsråden sørge for at det kreves tilbakebetaling av støtte i disse tilfellene?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv har de siste dagene skrevet om hvordan advokatbransjen har permittert over en lav sko gjennom koronakrisen og samtidig endt opp med rekordomsetning og store utbytter. Totalt har 150 ansatte vært permittert i de største advokatfirmaene. I saken fremkommer det at flere av de store firmaene har brutt den tilliten de ble gitt da de statlige støtteordningene og nye permitteringsregler trådte i kraft i 2020. DN har selv sendt ut en henvendelse til alle de store firmaene som permitterte i fjor. Enkelte av advokatfirmaene vil nå betale tilbake det de mottok i statlig støtte for 2020, men ikke har alle besvart henvendelsen. Jurist Trygve Jarle Losnedahl, permittert fra advokatfirmaet Hjort i fjor er en av de som har kritisert advokatfirmaene for å permittere for raskt i fjor, når arbeidsmengden viste seg å raskt ta seg opp igjen. Det er viktig nå å rydde opp i disse sakene, sikre at ordningene er treffsikre, at permitteringsjuks avdekkes og får konsekvenser for de som har utnyttet seg av fellesskapets midler.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Permitteringsordningen gir bedrifter fleksibilitet til å møte midlertidig bortfall av arbeidsoppgaver og reduksjon i behovet for arbeidskraft uten å måtte gå til oppsigelser. Ordningen har en viktig funksjon i det norske arbeidsmarkedet. Samtidig er permitteringsordningen også en tillitsbasert ordning tuftet på den norske arbeidslivsmodellen. For at ordningen skal ha legitimitet over tid forutsetter det selvfølgelig at den brukes ansvarlig.
Som et generelt prinsipp mener jeg det er viktig at virksomheter som velger å sende regningen for sine ansattes lønnskostnader til fellesskapet gjennom permittering, gjør grundige vurderinger av behovet, sett opp mot virksomhetens øvrige økonomiske situasjon. Jeg registrerer at flere virksomheter har uttalt til media at de vil betale tilbake penger de mottok etter at de nå ser at resultatet for fjoråret ble langt bedre enn de antok da krisen traff. Det kan være en klok vurdering gitt bedriftens situasjon.
Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt, og arbeidsgiver fra lønnsplikt. Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering og arbeidstakers rett til dagpenger under permittering er lovfestet. Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Adgangen til å permittere er altså regulert i tariffavtaler eller utviklet gjennom sedvanerett. Bestemmelsene om permittering i Hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område, og bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale kan også permittere. Det kreves saklig grunn, permittering må være nødvendig og behovet midlertidig. Dette kan være oppfylt også i tilfeller der virksomheten senere får et positivt resultat for samme år eller der virksomhetens eiere senere tar ut utbytte for dette året.
Det er hensiktsmessig at det er partene som kjenner den enkelte bedrift som avgjør om det er grunnlag for permittering, ikke myndighetene. Det er bakgrunnen for at NAV, ved vurderingen av den permittertes rett til dagpenger, som hovedregel legger til grunn at det foreligger saklig grunn for permittering når det kan dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om dette, og at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permittering. Det ville være et brudd med ansvarsdelingen mellom parter og myndigheter hvis myndighetene skulle overprøve vurderingene om permitteringsgrunnlaget, selv om NAV kan ta stilling til saklighetsvurderingen ved vurderinger av søknader om dagpenger under permittering.
Med dette som bakgrunn er det ikke aktuelt å koble adgangen til å permittere enkelte ansatte opp mot virksomhetens resultat eller utbytte i ett regnskapsår, slik det framkommer i ettertid. Det er heller ikke aktuelt å endre vilkårene for permittering eller direkte støtteordninger med tilbakevirkende kraft.
Jeg vil også understreke som et generelt poeng at misbruk av statlige støtteordninger er uakseptabelt. Regjeringen har for de ulike midlertidige ordninger som ble etablert i forbindelse med pandemien, lagt vekt på rask søknadsbehandling, men også på kontroll og åpenhet for å forebygge og avdekke misbruk av støtteordninger.