Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1454 (2020-2021)
Innlevert: 28.02.2021
Sendt: 01.03.2021
Besvart: 08.03.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hva er statsrådens forklaring på denne negative utviklingen sett i lyset av Stortingets merknader, og når kan Stortinget regne med at de blir orientert om status i denne saken?

Begrunnelse

Det vises til følgende vedtak i Dokument 8:126 S (2019-2020), Innst. 86 S (2020-2021):
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene etter en vurdering av den enkelte spiller etter nærmere kriterier, og på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av gjennomgangen.»
Forslaget om utsettelse av innføringen av tapsgrenser i denne saken var begrunnet i en usikkerhet om regelverket var tilstrekkelig gjennomarbeidet, for å sikre at innføringen ikke fikk utilsiktede skadevirkninger. For dersom dette ikke ble foretatt var det en klar risiko for raskt fallende inntekter og dermed sviktende kanalisering og svekket ansvarlig på grunn av manglende kontroll. Samtidig kunne dette alvorlig svekke hestesporten vår, løpshestpopulasjonen samt hestenæringen som er en viktig næring i distriktene.
Tapsgrenser har nå virket i to måneder og signaler fra både spillselskap og sporten er at graden av kanaliseringen går nedover hele tiden. Det pekes på mye usikkerhet og uklarhet rundt regelverket om tapsgrenser, og ikke minst et umiddelbart fall i inntektene til Norsk Rikstoto. Både medieoppslag og andre signaler viser til at spillere velger å heller spille på hest utenfor Norge, og inntektene til Norsk Rikstoto er ventet å fortsette å falle. Dette betyr at vi allerede er i en situasjon med dårligere kanalisering og mindre ansvarlighet, samt et dårlig utgangspunkt for hestesporten, løpshestpopulasjon og hestenæring.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Det var ventet at innføring av maksimale tapsgrenser for Norsk Rikstotos spillere ville føre til nedgang i omsetningen. Nettopp dette var en viktig grunn til at regjeringen foreslo at det ikke skulle innkreves totalisatoravgift for 2021.
Fram til midten av februar i år var imidlertid ikke omsetningsnedgangen hos Norsk Rikstoto vesentlig større enn den har vært de to foregående årene (5,5 % mot gjennomsnittlig 4,5 % per år). I møte med departementet har Norsk Rikstoto opplyst at antallet spillere hos dem har økt siden nyttår, og det er positivt med tanke på Norsk Rikstotos kanaliseringsevne. Norsk Rikstoto venter imidlertid at de innførte tapsgrensene vil føre til et sterkere omsetningsfall fremover fordi mange spillere nå har utnyttet tapsgrensene maksimalt, inkludert overført beløp fra 2020.
Innfasingen av de maksimale tapsgrensene fra nyttår har, slik jeg forstår det, skjedd slik Norsk Rikstoto selv har foreslått. Departementet har dialog med Norsk Rikstoto og Lotteritilsynet både om innfasingen og den løpende praktiseringen av tapsgrensene, og det kan være aktuelt at Norsk Rikstoto gjør noen justeringer.
Jeg har også i dialog med Norsk Rikstoto og Lotteritilsynet startet arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å gjøre en gjennomgang for å se om det innenfor rammene av sosialt ansvarlig spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene. I møte med departementet 19. februar opplyste Norsk Rikstoto at de har en arbeidsgruppe som arbeider med denne problemstillingen, og at de i første omgang har dialog med Lotteritilsynet om hvordan dette eventuelt kan gjøres. Jeg legger opp til å orientere Stortinget om oppfølging av dette anmodningsvedtaket på ordinær måte gjennom departementets budsjettproposisjon.