Skriftlig spørsmål fra Jette F. Christensen (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1467 (2020-2021)
Innlevert: 01.03.2021
Sendt: 02.03.2021
Besvart: 07.03.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Jette F. Christensen (A)

Spørsmål

Jette F. Christensen (A): Hva er statsrådens strategi for å unngå at utenlandske aktører sikrer seg innflytelse på og informasjon om forhold som påvirker norsk sikkerhet?

Begrunnelse

Spørsmålet stilles med henvisning til statsrådens svar på undertegnedes spørsmål vedrørende planlagte salg av Bergen Engines til TMH International.
Statsråden skriver at han definerer Bergen Engines utenfor sikkerhetslovens § 10-1 om eierskapskontroll og henviser til FLO og FMA for

«hvordan salget vil påvirke vedlikehold, kontrakter og fremtidige leveranser der Bergen Engines AS nå er underleverandør».

Statsråden skriver han ikke ønsker å forskuttere utfallet av disse vurderingene.
Forsvarsministeren er ansvarlig for å ivareta norske interesser og sikre vår forsvarsevne, deriblant kunnskap og kompetanse om utvikling av teknologi som blir brukt på forsvarsfartøy.
Spørsmålsstiller registrer at statsråden ikke ønsker å forskuttere utfall av vurderingene i FLO og FMA. Men hva er statsrådens strategi for å unngå at utenlandske aktører sikrer seg innflytelse og informasjon om forhold som påvirker vår sikkerhet i denne konkrete saken og liknende kommende oppkjøp som statsråden definerer ut av sikkerhetsloven.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Innledningsvis vil jeg presisere at jeg ikke har definert at salget av Bergen Engines AS faller utenfor sikkerhetsloven slik stortingsrepresentanten skriver. Jeg understreket i mitt svar til spørsmål nr. 1397 fra stortingsrepresentanten at det pr. i dag ikke er fattet vedtak etter § 1-3 om at Bergen Engines AS er underlagt sikkerhetsloven og at lovens § 10-1 om meldeplikt for transaksjoner som er gjenstand for eierskapskontroll således ikke har kommet til anvendelse. Det utelukker imidlertid ikke bruk av sikkerhetslovens ulike hjemler i denne saken.
Regjeringen tar saker som kan påvirke nasjonale sikkerhetsinteresser på største alvor. Det innebærer at vi gjennomfører grundige undersøkelser for å kartlegge virksomhetens kritikalitet og våre handlingsalternativer.
Regjeringens viktigste strategi og virkemiddel for å unngå at utenlandske aktører sikrer seg innflytelse på og informasjon om forhold som påvirker vår sikkerhet er å anvende handlingsrommet som finnes i sikkerhetsloven. Bestemmelsene i sikkerhetsloven er derfor et av sporene som følges i tilknytning til salget av Bergen Engines AS.
Alle virksomheter som var underlagt den gamle sikkerhetsloven er gjennom overgangsregler automatisk underlagt den nye loven. Videre er det fortløpende fattet vedtak etter § 1-3 om at virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige verdier også omfattes av sikkerhetsloven. Siden den nye sikkerhetsloven trådte i kraft 1. januar 2019 har departementene også gjennomført et omfattende arbeid med å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner. Dette arbeidet er nå gjennomført og alle departementenes grunnleggende nasjonale funksjoner fremgår i Justis- og beredskapsdepartementets Prop.1 S (2020-2021). Dette arbeidet har vært nødvendig for å kunne fatte vedtak etter § 1-3 for virksomheter som driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, og som ikke tidligere har vært omfattet av sikkerhetsloven. Slike vedtak vil fattes fortløpende, og det er allerede fattet noen vedtak knyttet til virksomheter som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.
Leverandører som bl.a. får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, eller skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, omfattes av bestemmelsene om sikkerhetsgraderte anskaffelser i sikkerhetsloven kapittel 9. Der er det regler om leverandørklarering etter § 9-3, og en mulighet etter § 9-4 til å fatte vedtak om at anskaffelsen ikke skal gjennomføres, eller at det skal settes vilkår for den.
I tillegg inneholder sikkerhetslovens § 2-5 en mekanisme og et hjemmelsgrunnlag for Kongen i statsråd til å stanse en planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Hva gjelder oppkjøp av virksomheter, vil bestemmelsen kunne være et supplement til lovens kapittel 10 om eierskapskontroll, eksempelvis der den aktuelle virksomheten det planlegges oppkjøp av ikke er underlagt loven ved enkeltvedtak.
Sikkerhetsloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Med bakgrunn i den økte trusselen utenlandske investeringer kan innebære har regjeringen satt i gang et arbeid med å utrede behovet for ytterligere mekanismer for å forhindre uønskede utenlandske investeringer som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette arbeidet er nærmere beskrevet i Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden som Stortinget nå har til behandling. Forhold som blant annet vurderes er hvorvidt ytterligere mekanismer kan innføres gjennom enderinger i sikkerhetsloven eller annet relevant regelverk.