Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1469 (2020-2021)
Innlevert: 02.03.2021
Sendt: 02.03.2021
Besvart: 09.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Forslag til alkolåsprogram for promilledømte ble utarbeidet både i 2010 og 2012. Uten at arbeidet med iverksetting av tiltaket har skjedd. Forslaget fra 2010 ble anbefalt tatt i bruk sammen med et oppfølgingsprogram, av en samlet fagekspertise. I 2012 ble det utarbeidet en rapport ”Alkolås som alternativ til tap av førerrett”, med mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet. Det ble gjennomført høring, men siden har den ligget i skuffen hos JD.
Vil statsråden følge opp arbeidet med å innføre et alkolåsprogram?

Begrunnelse

Hele 10 380 ble tatt for ruskjøring i Norge i 2020. Vi har aldri tidligere sett så høye tall på rusanmeldte Vi trenger derfor flere tiltak for å få fyllekjøreren vekk fra veiene. Mange europeiske land; Sverige, Danmark og Finland, samt Canada, Australia og USA, benytter alkolås som et alternativ til fengselsstraff og tap av førerkort for promilledømte. 2 Et alkolåsprogram gir den promilletatte mulighet til å kunne fortsette å kjøre, men med alkolås, i tapstiden. Vedkommende får utstedt et førerkort, der det framgår at man bare kan føre kjøretøy med alkolås.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Innledningsvis ønsker jeg å bemerke at tallet på over 10 000 førere som ble anmeldt for ruspåvirket kjøring i 2020, også omfatter gruppen «annen rus» og gruppen med såkalt «blandingsrus». Ca. 50 % av førerne som anmeldes har ruset seg med andre rusmidler enn alkohol, dvs. narkotiske stoffer eller medikamenter som er brukt på feil måte. Videre har ca. 10 % av førerne blandingsrus, der både alkohol og andre narkotiske stoffer eller medikamenter er benyttet. Førere med ren alkoholrus utgjør ca. 40 %, og den aktuelle målgruppen for eventuell bruk av alkolås begrenses tilsvarende.
Etter at rapporten «Alkolås som alternativ til tap av førerett» ble lagt frem av arbeidsgruppen 10. september 2012, ble den sendt på høring. Høringsinstansenes syn på arbeidsgruppens forslag til mulige løsninger varierte. For eksempel mente Riksadvokaten at det å miste førerett for ulovlig ruspåvirket kjøring er en strafferettslig reaksjon som treffer godt, blir ansett av de fleste overtredere som nokså inngripende, og er derigjennom godt egnet som sanksjon for å øke trafikksikkerheten og til å styre trafikal atferd i ønsket retning, både reaktivt og preventivt.
Regjeringen har utarbeidet regelverk om bruk av alkolås for yrkessjåfører. Forslaget i Prop. 31 L (2017–2018) følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 582 av 2. juni 2015 om å innføre krav om installering av alkolås i alle kjøretøy som benyttes til persontransport mot vederlag på veg. Vegtrafikkloven § 18 inneholder nå en hjemmel for slikt krav om alkolås. Videre er det utarbeidet og ikraftsatt forskrifter, som skal ivareta sikkerhet, kvalitet og etterlevelse av påbudet om alkolås. I regjeringens nasjonale alkoholstrategi for 2021–2025 fremgår det at det ble påbudt med alkolås i alle nye busser og minibusser som skal brukes i persontransport mot vederlag fra 1. januar 2019. Kjøretøy som allerede er registrert, må montere alkolås før 2024 eller tas ut av drift.
Når det gjelder alkolås for andre førere enn yrkessjåfører, har arbeidsgruppen og høringsinstansene påpekt mange utfordringer, herunder kostnader, målgrupper, nødvendige tekniske løsninger, samt konsekvenser av ikke å følge rutiner og vilkår. Justis- og beredskapsdepartementet har prioritert andre oppgaver innenfor trafikksikkerhet, og har i samråd med Samferdselsdepartementet kommet frem til at dersom alkolås skal etableres for andre grupper førere, må forslaget sendes på ny høring.