Lars Haltbrekken (SV): Hva er årsaken til at distriktspsykiatriske senter ikke tilbyr fysisk samtalebehandling og gruppebehandling og når vil helseministeren ta initiativ til at de kan komme i gang med dette, da spesielt med tanke på de aller mest sårbare ungdommene?
Begrunnelse
I perioden 18. november–4. desember ble i overkant av 58 000 nordmenn invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland.
Resultatene viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest. Blant studenter er én av tre ensomme. Én av fire er ikke fornøyd med livet.
Pandemien har ført oss inn i ei psykisk helsekrise. Det er ingen overraskelse at det å ta fra folk fellesskap, forutsigbarhet og økonomisk trygghet også gjør livet vanskeligere å leve. Både fordi de som hadde vanskelig fra før, men også for folk som har mestret livet fint.
Det oppdages jevnlig unge med psykiske vansker. Alvorlige psykiske lidelser har ofte sin debut i ungdomstida. Vi har også ungdom som skal overføres fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien.
Det siste året har mennesker som trenger hjelp fra de distriktspsykiatriske sentrene, vært henvist til å møte behandlere via skjerm. Det er utfordrende for mange, og spesielt sårbare ungdommer, å skulle bygge en ny relasjon til en behandler gjennom en skjerm. Det er også stor sannsynlighet for at behandler går glipp av viktige observasjonmuligheter som man har når man møtes fysisk. For enkelte psykiske lidelser og vansker, er gruppebehandling den beste måten å få hjelp på. Dette lar seg ikke gjøre digitalt.
Private psykologer tar i mot pasienter fysisk, det gjør også andre behandlere som massasje, tannlege, frisør med mer. Men de distriktspsykiatriske sentrene har vært stengt for fysiske oppmøte til samtalebehandling på poliklinikk nivå flere steder i landet siden mars 2020.