Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1472 (2020-2021)
Innlevert: 02.03.2021
Sendt: 03.03.2021
Besvart: 11.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hva er årsaken til at distriktspsykiatriske senter ikke tilbyr fysisk samtalebehandling og gruppebehandling og når vil helseministeren ta initiativ til at de kan komme i gang med dette, da spesielt med tanke på de aller mest sårbare ungdommene?

Begrunnelse

I perioden 18. november–4. desember ble i overkant av 58 000 nordmenn invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland.
Resultatene viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest. Blant studenter er én av tre ensomme. Én av fire er ikke fornøyd med livet.
Pandemien har ført oss inn i ei psykisk helsekrise. Det er ingen overraskelse at det å ta fra folk fellesskap, forutsigbarhet og økonomisk trygghet også gjør livet vanskeligere å leve. Både fordi de som hadde vanskelig fra før, men også for folk som har mestret livet fint.
Det oppdages jevnlig unge med psykiske vansker. Alvorlige psykiske lidelser har ofte sin debut i ungdomstida. Vi har også ungdom som skal overføres fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien.
Det siste året har mennesker som trenger hjelp fra de distriktspsykiatriske sentrene, vært henvist til å møte behandlere via skjerm. Det er utfordrende for mange, og spesielt sårbare ungdommer, å skulle bygge en ny relasjon til en behandler gjennom en skjerm. Det er også stor sannsynlighet for at behandler går glipp av viktige observasjonmuligheter som man har når man møtes fysisk. For enkelte psykiske lidelser og vansker, er gruppebehandling den beste måten å få hjelp på. Dette lar seg ikke gjøre digitalt.
Private psykologer tar i mot pasienter fysisk, det gjør også andre behandlere som massasje, tannlege, frisør med mer. Men de distriktspsykiatriske sentrene har vært stengt for fysiske oppmøte til samtalebehandling på poliklinikk nivå flere steder i landet siden mars 2020.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten spør hva som er årsaken til at distriktspsykiatriske senter ikke tilbyr fysisk samtalebehandling og gruppebehandling og når jeg vil ta initiativ til at de kan komme i gang med dette, da spesielt med tanke på de aller mest sårbare ungdommene. Jeg tolker derfor at spørsmålet også gjelder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), hvor unge i hovedsak behandles.
Det er sentralt at pasientene skal ha et forsvarlig tilbud også under pandemien, og det ble tidlig utarbeidet anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten nettopp om å prioritere helsetjenester til mennesker med psykiske helseutfordringer og rusmiddelproblemer, med særlig vekt på barn og unge og personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Tjenester til barn og unge skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelig så langt det er smittevernfaglig forsvarlig. Videre må det gjøres en individuell og konkret vurdering av hvert enkelt barn/ungdom for å vurdere omfang og behov for oppfølging. Oppfølging kan skje via telefon/video. Dersom det er nødvendig for å sikre et forsvarlig tilbud bør oppfølgingen skje ved fysisk møte. Dette framgår av Helsedirektoratets koronaveileder.
Tilgjengeligheten til tjenestene har variert mye avhengig av lokalt smittetrykk, og vil antakelig også fortsette å gjøre det under pandemien. Nasjonale tall fra 2. tertial 2020 viser imidlertid at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling har opprettholdt eller økt aktiviteten i 2020 og samtidig hatt en liten nedgang i ventetidene. Jeg er glad for å se at tjenestene prioriterer disse gruppene.
Representanten spør om hvorfor det ikke tilbys fysisk samtalebehandling og gruppebehandling. Selv om vi ikke har tall fra 2020 ennå, vet vi at hvordan hjelpen gis har endret seg på flere måter som følge av pandemien. Nettbaserte plattformer og telefon har erstattet mange av de fysiske møtene i kommunene. Også i spesialisthelsetjenesten har mye aktivitet blitt erstattet med videokonsultasjoner og telefonsamtaler. Ifølge Statusrapport 12, Utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien melder psykisk helsevern barn og unge om stor grad av fysiske møter. Det er også utstrakt bruk av digitale møtepunkter, både med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Andelen digitale konsultasjoner i psykisk helsevern barn og unge utgjorde ifølge Norsk Pasientregister 29 prosent av totalt antall konsultasjoner i januar 2021, mot 10 prosent i januar 2020. I tillegg til digitale konsultasjoner gis det altså fysisk samtalebehandling, samt døgnbehandling og noe gruppebehandling.
Forskning viser at digitale konsultasjoner fungerer godt for mange, men også at slik kontakt med helsetjenesten ikke passer for alle eller i alle faser av sykdommen. Relasjonsbygging og trygghet er en sentral del av arbeidet i oppfølging av barn og unge, og hvorvidt man tilbyr fysiske eller digitale konsultasjoner må vurderes ut fra pasientens behov, faglige vurderinger fra behandler og smittevernhensyn. Dette er også presisert i anbefalingene i Helsedirektoratets koronaveileder. Jeg har tillit til at tjenestene følger smittevernsanbefalinger og etter beste evne tar hensyn til pasientens behov i denne vanskelige tiden. I tillegg vil jeg fortsette å følge nøye med på tilbudet til barn og unge, og regjeringen vil fortløpende vurdere behov for tiltak.