Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1481 (2020-2021)
Innlevert: 03.03.2021
Sendt: 03.03.2021
Besvart: 10.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Nylige oppslag i media viser ubesatte fastlegestillinger og manglende rekruttering til fastlegeyrket, som rammer mange pasienter som har rett til helsehjelp.
Hvordan forklarer helseministeren disse tallene i begrunnelsen, og hva vil helseministeren gjøre med det?

Begrunnelse

Ifølge Helfo er det i dag 116 kommuner som ikke har fastlege. For to år siden var det 76 kommuner. Det vil si at situasjonen i fastlegeordningen blir stadig verre. Dette bekreftes ytterligere av at over 100 000 innbyggere i dag ikke har fastlege. Halvparten av fastlegene vurderer å slutte, og yngre leger ønsker ikke å bli fastleger på grunn av belastende arbeidssituasjon som ikke lar seg kombinere med familieliv.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fastlegeordningen ble innført i 2001. Hovedformålet med fastlegeordningen var å sørge for kontinuitet i forholdet mellom pasient og primærlege. 85% av befolkningen svarte i den siste evalueringen at de var fornøyde med fastlegeordningen. I henhold til Helsedirektoratets hovedtallsrapport for fjerde kvartal 2020, er det to kommuner som ikke har registrert fastlege, mens en tredje kommune har inngått interkommunalt samarbeid som sikrer innbyggerne fastlege.
Ved utgangen av 2020 sto nesten 5,3 millioner (98 %) innbyggere på fastlegeliste, men 21,6 % av fastlegepraksisene var betjent av vikar siste kvartal. Det er en altfor stor andel. Vi får også stadig inn bekymringsmeldinger om rekrutteringsutfordringer, og fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet gir ikke et fullgodt bilde av situasjonen.
Jeg er derfor enig i at fastlegeordningen har betydelige utfordringer med rekruttering og stabilitet. Regjeringen lanserte derfor handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Planen er en forpliktende opptrappingsplan. Regjeringen vil gjennom planperioden fremme forslag om 1,6 mrd. kroner i styrking av allmennlegetjenesten i forhold til saldert budsjett for 2020. Gjennom planens tre målområder og 17 konkrete tiltak, tar handlingsplan tak i utfordringene.
Handlingsplan har allerede iverksatt tiltak som skal sikre at fastlegeyrket er en trygg og attraktiv karrierevei. Mange unge leger vegrer seg for å gå inn i allmennlegeyrket på grunn av økonomisk usikkerhet og høy arbeidsbelastning. Ved lanseringen av handlingsplan ble basistilskuddet endret og styrket. Det ble innført et grunntilskudd med tilbakevirkende kraft. Det ble også innført knekkpunkt ved listelengde på 1000 pasienter som skal legge til rette for at leger kan redusere listelengden noe uten økonomisk i tap. I sum skal disse tiltakene senke terskelen for å gå inn i fastlegeordningen og redusere den opplevde økonomiske risikoen.
Kommuner med rekrutteringsutfordringer kan søke tilskudd til ALIS-avtaler. Dette er avtaler som inngås mellom kommune og lege i spesialisering i allmennmedisin, med særskilte tiltak som skal bidra til økt trygghet, oppfølging og forutsigbarhet i spesialiseringsløpet. Fra 1.1.2021 økte timeantallet til veiledning for leger i spesialisering. Fra 1.1.2022 legger vi opp til å innføre introduksjonsavtaler. Disse avtalene vil ytterligere tilrettelegge spesialiseringsløpet, ved at de gir leger under spesialisering i allmennmedisin rett til trygderefusjon under visse vilkår. Leger som jobber i annet allmennlegearbeid i kommunene vil lettere kunne få nødvendig tjeneste i uselektert allmennmedisin, og dermed få gjennomført spesialiseringen. Nyutdannede leger får mulighet til å få erfaringer med å arbeide som fastlege uten å måtte investere i egen praksis som næringsdrivende. I tillegg vil introduksjonsavtaler bidra til redusert arbeidspress innad i fastlegepraksis.
Mange fastleger peker på legevakt som en årsak til høy vaktbelastning. Handlingsplanen har flere tiltak på legevaktfeltet. En ekspertgruppe er nedsatt for å kartlegge hvordan vaktbelastning fordeler seg på tvers av kommuner av ulik størrelse og sentralitet. Videre utprøves alternative måter å organisere legevakt på. To pilotprosjekter prøver ut økt bruk av tele-medisinske hjelpemidler og forsterket bakvakt ved en legevaktsentral, som bidrar med beslutningsstøtte til annet helsepersonell ute i tjenesten. Erfaringene og kunnskapen vi får fra dette arbeidet vil spille inn på utviklingen av en bærekraftig legevaktordning med mer effektiv arbeidsdeling og mindre vaktbelastning.
Det er for tidlig å si noe om effekt av tiltakene som er innført. Tidlige analyser viser en ned-gang i listelengde og listetak det siste året tilsvarende 2 %. Samtidig har antall fastleger økt med 1,5 %, antall fastlegeavtaler har økt med 2,4 % og andelen spesialister i allmennmedisin har økt med 2,7 % gjennom planperioden. Det er signaler på at ting går riktig vei. Det er også signaler som viser en økning av lister uten fastlege gjennom det siste året. Helsedirektoratet følger nøye med på utviklingen og kartlegger effektene av enkelttiltakene og summen av disse. I tett samarbeid med HOD, vurderes justeringer av tiltakene kontinuerlig for å sikre ønsket måloppnåelse.
Helsedirektoratet er også i gang med anskaffelsen av en ekstern evaluator, som skal vurdere effekten av tiltakene i handlingsplanen og endringene i allmennlegetjenesten. Dette vil bidra med verdifull kunnskap om en tjeneste vi har hatt lite data på fra tidligere, samtidig som det vil bidra med økt legitimitet i gjennomføringen av handlingsplanen.