Ruth Grung (A): Kvinnherad kommune og styret i Folgefonna nasjonalpark har gjort grundige vurderinger med synfaring for å finne frem til en forsvarlig løsning for at en ny generasjon gårdbrukere kan drive et småskala vestlandsbruk i randsonen til nasjonalparken samtidig som tilkomsten til nasjonalparken blir forbedret. Uten synfaring, kontakt eller dialog med noen av de involverte velger Statsforvalter og Miljødirektoratet å gi avslag for nydyrking. Dette oppleves som et overgrep på lokalt selvstyre.
Er dette en god forvaltningspraksis?
Begrunnelse
Saken gjelder vedtak i klage om nydyrking i Hattebergsdalen landskapsvernområde datert 1.mars 2021 fra Miljødirektoratet.
Jeg har snakket med paret som ønsker å overta familiebruket, og som nå får avslag på fremtidsplanene. Det er et lite vestlandsbruk som trenger å øke det dyrkede arealet fra 20 dekar med nye 20 dekar for å være drivverdig. Det vil gi mulighet til å ha mer enn villsau og gi inntekter til å få bruket i bedre stand. Det er gårdsdrift på andre siden av elven. I forbindelse med nydyrking vil det bli anlagt et belte mot elven for å stoppe avrenning. Belte vil også være fundamentet til en tursti som vil gi bedre tilgang til nasjonalparken. Det har vært viktig for styret i Folgefonna nasjonalpark. Styret har også lagt vekt på at landskapet ikke må gro igjen.
Aktivitet på bruket vil bidra til at landskapet ikke gror igjen, avrenning til det vernede vassdraget vil bli redusert og driftsbygningene vil bli oppgradert.
Kvinnherad er en av de viktigste landbrukskommunene i Vestland. Det er krevende å drive de mindre vestlandsbrukene. Dette bruket har ingen andre alternative areal og landskapet bærer preg av at det har vært opparbeidet drift i det omsøkte området.
I det grundige arbeidet som er gjort lokalt med styret i nasjonalparken og landbrukskontoret i kommunen er det utarbeidet en helhetlig plan der de ulike hensyn er ivaretatt.
Det er viktig å ha statlige myndigheter som ivaretar nasjonale interesser, men det krever at man avveier de ulike statlige føringene som aktivt landbruk og folkehelse med mer bruk av natur.
Det forventes også at statlig forvaltning bruker sin kompetanse til å gå i dialog og ikke opptre som et overformynderi.