Bjørnar Moxnes (R): Hva vil regjeringen gjøre for at Bane NOR skal møte de berørte beboerne av Brynsbakkenprosjektet på en respektfull måte som gir dem trygghet og forutsigbarhet framover, og hvordan vil regjeringen sikre at en slik framgangsmåte også blir regelen for hvordan Bane NOR opptrer overfor beboere direkte berørt av fremtidige togutbygginger?
Begrunnelse
I Oslo driver Bane NOR for tiden et større planarbeid for å øke togkapasiteten i Brynsbakken. Dette vil innebære å rive mange boliger, inkludert en rekke verneverdige trehus, i Enebakkveien. Området er kjent som Hylla.
I forbindelse med prosjektet har vi fått rapporter fra flere berørte beboere om at Bane NOR har opptrådt i strid med sine egne etiske retningslinjer.
Eksempler på dette er at de ikke har blitt kontaktet særskilt om konsekvensene for deres tomter. Opprinnelig bestod informasjonen om prosjektet av invitasjoner til et informasjonsmøte som ble lagt i postkassene. Det var umulig å forstå av denne lappen hvor inngripende tiltaket ville bli for deres hjem. De som ikke fikk med seg dette møtet fikk ikke noen annen informasjon fra Bane NOR.
I prosessen videre har Bane NOR ikke fulgt opp de berørte beboerne med god informasjon eller faste kontaktpersoner. De viktigste endringene i prosjektet har de funnet ut av selv eller via media, slik som når oppstart i løpet av 2020 ble endret fra 2026 til 2022. Særlig er en slik situasjon uten god eller forutsigbar informasjon krevende for de berørte barna.
Mange ønsker selvsagt å flytte, men den pågående planprosessen gjør at det omtrent er umulig å selge boligene. Før reguleringsforslaget er vedtatt har Bane NOR også sendt takstmenn til boligene. Flere beboere følte seg presset til å slippe disse inn i husene sine, med muntlige trusler om at taksten ville bli lavere hvis de ikke slapp dem inn. Under disse befaringene fikk beboerne beskjed om å ikke snakke med takstmennene, noe som skiller seg fra vanlige takseringsprosesser. Dette gjorde opplevelsen mer utrygg.
Togprosjektet går gjennom et svært tettbygget område, og berører flere tusen mennesker i tilgrensende områder i Kværnerdalen og på Vålerenga. Mange er bekymret for støy i anleggsperioden og når antallet tog i området øker. Heller ikke beboere her opplever at Bane NOR har lyttet til bekymringer, gitt gode svar eller utredet løsninger med justerte traseer eller lokk over noen av sporene for å redusere støyen. Som offentlig aktør bør Bane NOR ta et bredere samfunnsansvar enn å gjøre prosjektet billigst mulig.
Tilsvarende historier om bane NORs opptreden overfor berørte beboere kommer fra flere steder i landet der det er pågående prosjekter.