Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1520 (2020-2021) Innlevert: 04.03.2021 Sendt: 08.03.2021 Besvart: 16.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Nicholas Wilkinson (SV): Jeg har snakket med Ekeberg i Nordre Follo, der jeg bor. Hun har fulgt rådene og har tatt mammografi hvert tredje år. Hun trodde hun hadde rett til mammografi, men fikk nei da fordi hun var blitt eldre enn 69 år.Hvorfor får kvinner over 69 år ikke rett til mammografikontroll?
Bent Høie: Mammografiscreeningprogrammet i Norge tilbyr screening til kvinner i alderen 50 til 69 år. Dette er i tråd med europeiske retningslinjer og anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. Aldersgruppen 50 til 69 år ble valgt da mammografiprogrammet startet opp fordi den vitenskapelige dokumentasjonen for at organisert mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft, var sterkest for denne aldersgruppen. Dette er fremdeles tilfelle.Hovedforklaringen på at mammografiscreening ikke er et tilbud til kvinner yngre enn 50 år og/eller eldre enn 69 år i Norge, er at det hittil ikke har vært god vitenskapelig dokumentasjon på at et slikt tilbud har tilstrekkelig nytteverdi.Resultater fra flere studier tyder på at organisert screening av brystkreft for kvinner i alderen 45-49 år og 70-74 år kan redusere dødelighet av brystkreft. En ekspertgruppe fra EU har i 2016 gitt en betinget anbefaling om mammografiscreening for aldersgruppene 45 til 49 år og 70 til 74 år. Grunnlaget for de europeiske anbefalingene om målgruppen for Mammografiprogrammet er forskningsresultater der deler av kunnskapsgrunnlaget er usikkert. De europeiske anbefalingene er derfor betingede anbefalinger. En eventuell utvidelse av aldersspennet er omdiskutert, og det er ikke bred enighet i de ulike fagmiljøene. All screening innebærer undersøkelse av friske symptomfrie individer, der få personer vil få direkte nytte av undersøkelsen. Endringer og utvidelse av et tilbud om screening krever derfor svært grundige vurderinger. Helsedirektoratet har ansvar for å utrede spørsmål om utvidelse og innføring av nasjonale screeningprogrammer. Folkehelseinstituttet, representanter for helsetjenesten, aktuelle fagmiljøer og representanter for brukere bidrar. Når det gjelder en eventuell utvidelse av Mammografiprogrammet, må man først gjennomgå kunnskapsgrunnlaget. Det vil videre være nødvendig å gjøre en helseøkonomisk analyse, og vurdere etiske, praktiske, budsjettmessige og personellmessige konsekvenser av en slik utvidelse. Tidligere utredninger har beregnet at det norske mammografiprogrammet har en kostnad på rundt 500 millioner kroner årlig. En utvidelse til 10 nye årskull innebærer en 50 % økning av målgruppen for Mammografiprogrammet, og vil derfor medføre vesentlige kostnader. Styringsgruppen for Mammografiprogrammet ledes av Helsedirektoratet. Det har vært enighet i styringsgruppen om at det er behov for å utrede om det bør anbefales at Mammografiprogrammet utvides til å gjelde flere årskull (45-49 år og 70-74 år). I en situasjon med høyt arbeidstrykk på grunn av pandemien, må imidlertid Helsedirektoratet velge hvilke utredninger innen screeningfeltet som skal prioriteres. Sannsynlig effekt av tiltaket er et viktig vurderingskriterium. I tillegg til Mammografiprogrammet arbeider direktoratet nå blant annet med å utrede screening for spinal muskelatrofi (SMA-screening), lungekreftscreening, innføring av tarmkreftscreening og flere prosjekter innen livmorhalsscreening.