Skriftlig spørsmål fra Eirik Faret Sakariassen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1514 (2020-2021)
Innlevert: 05.03.2021
Sendt: 05.03.2021
Besvart: 16.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Eirik Faret Sakariassen (SV)

Spørsmål

Eirik Faret Sakariassen (SV): Ettersom hverken ansatte eller pasienter fremstår særlig fornøyde spør jeg statsråden om det er andre enn statsråden som er fornøyd med pakkeforløpene for psykisk helse og hvordan disse kritiske innspillene vil bli behandlet?

Begrunnelse

Nylig kom en Sintef-evaluering om pakkeforløpene for psykisk helse, der det fremkommer flere kritiske punkter knyttet til pasientenes opplevelse. Flere opplever økt stress og press for å bli friske, enkelte blir dårligere av dette. Behandlere blir stadig mer presset på tid, og fremfor flere ansatte og mer tid, så innføres nye målstyringssystemer og mer rapportering. Rådet for psykisk helse stiller spørsmålet «Hva er vi verdt?». Norsk psykologforening ønsker «nok folk og nok tid til å faktisk lytte til brukerne».

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Norge har et godt utbygd tilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer og rusmiddelproblemer også i internasjonal sammenheng. Samtidig har det i mange år vært behov for forbedringer i helsetjenestetilbudet til pasienter med psykisk lidelse og eller rusmiddelavhengighet. Målsetningene for pakkeforløpene er et utrykk for dette:

• økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
• sammenhengende og koordinerte pasientforløp
• unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
• likeverdig tilbud til pasienter og pårørende
• bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Hovedmålet med følge-evalueringen er å få kunnskap om hvordan pakkeforløpene erfares av pasienter, brukere og tjenesteytere, om pakkeforløpene oppfyller myndighetenes intensjoner og om hvilke justeringer av pakkeforløpene det er behov for fremover.
To år etter innføringen av pakkeforløp psykisk helse- og rus viser evalueringen at det gjenstår en god del for å oppnå målsettingene om økt brukermedvirkning, mer sammenhengende og koordinerte tjenester og bedre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.
Evalueringen viser likevel at det er bred enighet blant pasienter, brukere og fagfolk om at de overordnede målsettingene og intensjonene i pakkeforløp psykisk helse og rus er gode. Dette er viktige tilbakemeldinger. Dette er mål som er sentrale for å oppnå pasientens helsetjeneste.
Mange pasienter, brukere og pårørende ser på pakkeforløp som en god ordning som vil være med på å styrke deres rettigheter. Dette framgår av SINTEF-rapporten. Dette gjelder for eksempel at det settes frister for utredning, slik at behandlingen kan komme raskt i gang. Når pasienter, brukere og pårørende fikk informasjon og ble involvert, opplevde de dette utelukkende som positivt. Det ga trygghet og et mer forutsigbart forløp. Men få er klar over at de er i et pakkeforløp og de ønsker seg mer informasjon om innholdet i pakkeforløp.
Pakkeforløpene er tiltak som er iverksatt for å bidra til forbedring, og er enda mer omfattende for psykisk helse og rus enn på kreft-området. Kvalitetsforbedring tar tid og pakkeforløpene er heller ikke det eneste virkemiddelet i forbedringsarbeidet.
Representanten Erik Faret Sakariassen spør hvordan disse kritiske innspillene vil bli behandlet.
Oppfølging av evalueringsrapport 1, 2020:
Helsedirektoratet har bestilt tre evalueringer fra SINTEF. Helsedirektoratet og tjenestene bruker følge-evalueringen fra SINTEF aktivt, sammen med andre kilder, for å følge med og gjøre nødvendige endringer underveis.
Jeg vil gi noen eksempler på hvordan den første evaluering som kom i januar 2020, er fulgt opp. Etter første evaluering har Helsedirektoratet og RHF-ene forenklet koding og registrering. Effekten av dette vil først kunne sees i neste evaluering.
Pakkeforløpstekstene er endret og presisert – blant annet for å ivareta enkelte pasientgrupper bedre. For eksempel for å tydeliggjøre overgangen mellom akutt innleggelse og pakkeforløpsstart.
Verktøy for opplæring og implementeringsstøtte er videreutviklet. I 2020 har Helsedirektoratet blant annet gitt tilskudd til oppdatering av e-læringsverktøyet til pakkeforløp psykisk helse og rus som er utviklet av Vestre Viken HF og Helse Sør-Øst RHF. Verktøyet er oppdatert i tråd med endringer i pakkeforløpene av 01.01.2021, og er tilgjengelig for alle via Kompetansebroen, Lenke: https://www.kompetansebroen.no/. Nasjonal kompetansetjeneste ROP har på oppdrag fra Helsedirektoratet oppdatert "Statuskartleggingsverktøyet" som tjenestene kan bruke for å måle gapet mellom pakkeforløp og egen praksis.
Helsedirektoratet er også i gang med utvikling av et normerende produkt om brukermedvirkning for å øke kompetansen på dette området hos ansatte innen psykisk helse og rus. Det normerende produktet vil også være aktuelt for ansatte i andre pakkeforløp.
Direktoratet arbeider også med nye fagkomponenter som skal inngå i eksisterende pakkeforløp og gjøre dem bedre tilpasset pasient- og brukergruppene og problemstillinger som har vist seg ikke å være godt nok svart ut i dagens pakkeforløp:
Målgruppen i pakkeforløp for spiseforstyrrelser er utvidet til 23 år. Den er ferdigstilt, publisert og innført sammen med oppdatering av pakkeforløpene fra 01.01.2021.
I 2021 blir følgende nye komponenter til eksisterende pakkeforløp ferdigstilt:

• Utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser som et alternativt forløp i utvidet utredning i pakkeforløp Psykisk helse barn og unge.
• Pakkeforløp TSB får et nytt kapittel om overdose.
• Arbeid med anbefalinger/en modul for ROP-pasienter,
• Et tverrgående kapittel som omhandler familie og barn som er pårørende til pasienter med psykisk lidelse og eller rusproblem.

Norsk pasientregister arbeider videre med forbedringer på områder knyttet til registrering og rapportering.
Oppfølging av evalueringsrapport 2, 2021
Jeg har forelagt spørsmålet fra representanten til Helsedirektoratet, som opplyser at det nå vil gå nøye gjennom rapporten sammen med aktuelle aktører og planlegge oppfølging.
Direktoratet har allerede gjennomført et møte der Sintef presenterte funnene i rapporten med deltakere fra blant annet fagrådgiverne for psykisk helse og rus i de regionale helseforetakene, medlemmene i BrukerROP (Helsedirektoratets brukerråd for psykisk helse og rus), representanter fra profesjonsforeningene, Norsk psykologforening, Norsk psykiatrisk forening, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk forening for kliniske pedagoger, Fagforbundet, Helse- og omsorgsdepartementet samt Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Kommunesektorens Organisasjon (KS).
Det er behov for å øke kunnskapen om hva pakkeforløpene er. Helsedirektoratet opplyser at de vil initiere flere informasjonstiltak slik at rapporten blir allment kjent i helsetjenesten og i pasient- og brukermiljøene, blant pårørende og blant publikum. Videre vil de gå grundig gjennom temaene i evalueringsrapporten og være åpne for nødvendige endringer som kan imøtekomme noen av utfordringene som beskrives.
Departementet har i oppdragsdokumentet for 2021 bedt de regionale helseforetakene om å rapportere på både behandlingsplan, evaluering av behandling og utredningstid. Dette vil vi også få mer informasjon om i mai, når Helsedirektoratet publiserer en rekke nasjonale kvalitetsindikatorer på pakkeforløp psykisk helse og rus.
Jeg mener at det vi har fått til med pakkeforløp kreft har stor overføringsverdi til andre områder. Selv om kreft og psykiske helseutfordringer og rusavhengighet ikke kan sammenliknes, kan pasientens behov for forutsigbarhet, trygghet og et helhetlig behandlingsforløp det. Pakkeforløpene er verktøy som skal bidra til å organisere tjenestene bedre til det beste for pasienter og pårørende.