Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1548 (2020-2021)
Innlevert: 07.03.2021
Sendt: 08.03.2021
Besvart: 15.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): I Nærpolitireforma står følgende: «Andelen straffesaker som oppklares skal økes, og saksbehandlingstiden skal reduseres».
Hvorfor har saksbehandlingstida økt og oppklaringsprosenten gått ned de siste fem årene til tross for betydelig nedgang i antall anmeldte straffesaker?

Begrunnelse

I perioden 2015-2019 gikk antall anmeldelser ned med 11,8 prosent. Oppklaringsprosenten for straffesaker hos politiet var i 2020 var på 49,4 prosent. Det er den laveste oppklaringsprosenten på ti år.
Saksbehandlingstida har økt i alle kategorier fra 2016 til 2020, spesielt innen seksuallovbrudd. Riksadvokaten påpeker i mål- og prioriteringer for 2021 at seksuallovbrudd utvikla seg negativt fra 2016 (159 dager) til 2019 (243 dager). Saksbehandlingstida sank noe i 2020, men er fortsatt betydelig høyere enn 2016-nivå.
Statsadvokatenes undersøkelser av politidistriktas etterforskning av voldtekter i 2020 avdekka at halvparten av sakene i de største politidistrikta blir liggende i minst en måned uten etterforskning.
En del av forklaringa fra ulike aktører har vært at sakene blir mer omfattende og kompliserte, men ifølge Riksrevisjonens dokument 3:3 (2019-2020) fremkommer:

«Det har over tid vært en oppfatning i det offentlige at de sakene som domstolene behandler, blir stadig mer komplekse og omfattende. I forbindelse med utarbeidingen av ny straffeprosesslov ble det undersøkt om straffesaker har blitt mer kompliserte, og arbeidsgruppen kunne ikke sannsynliggjøre at dette er tilfellet».

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det har vært en nedgang i antall anmeldelser på rundt 11 prosent siden 2016, primært knyttet til vinnings- og narkotikalovbrudd. Dette er enkle saker som avgjøres raskt, og nedgangen i denne sakstypen har derfor i noen grad ført til at den samlede saksbehandlingstiden har økt. Før 2020 var det en økning i antall ikke-påtaleavgjorte restanser, noe som også ga økt saksbehandlingstid. Restansenivået er nå omtrent på et nivå som før reformen ble iverksatt, og det er i 2020 en nedgang i både den samlede saksbehandlingstiden og saksbehandlingstiden knyttet til seksuallovbrudd og sakstypene voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Det er en god utvikling.
Fra 2016 til 2020 har den samlede oppklaringsprosenten for straffesaker gått ned fra 53 til 49 prosent. Jeg forventer at politiet arbeider aktivt for å øke oppklaringsprosenten. Likevel, politiet håndterer som kjent mer kompleks kriminalitet nå enn tidligere. Dette gjelder særlig digital kriminalitet og seksuallovbrudd på internett, men også større bedragerisaker og saker med internasjonale forgreininger eller opprinnelse. Selv om antall anmeldelser har gått ned, har andelen av denne typen saker økt. Kapasitetsundersøkelsen på etterforskning viser at disse sakene er mer ressurskrevende å etterforske enn mange andre mindre alvorlige lovbrudd. Undersøkelsen viser at politiet bruker 32,5 prosent av den
totale etterforskningskapasiteten på de mest alvorlige sakstypene. Disse sakene utgjør 2,9 prosent av den totale saksmengden. Dette er en riktig prioritering.
Vi kan ikke se ensidig se på straffesaksrestanser og saksbehandlingstid når vi skal vurdere politiets innsats på straffesaksområdet. Kvalitetstiltakene i politireformen har gitt likere behandling av alvorlige lovbrudd, og til mer og bedre kompetanse på etterforskningssiden. Regjeringen har forsterket innsatsen ytterligere og bevilget 83 millioner i 2020 og ytterligere 39 millioner i 2021 til økt kapasitet i etterforskning og påtale.
Når det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene (Dokument 3:3 (2019-2020)), som representanten viser til, så kommer det frem der at det har vært en økning i såkalte omfattende straffesaker også for domstolene.