Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1559 (2020-2021)
Innlevert: 08.03.2021
Sendt: 09.03.2021
Besvart: 16.03.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vil utbyggingen av E18 strekning Dørdal-Tvedestrand føre til en økning i veitrafikken på strekningen, og er utbyggingen i så fall i tråd med norske klimaforpliktelser internasjonalt?

Begrunnelse

Det hevdes at utbyggingen av E18 strekningen Dørdal-Tvedestrand vil gi bedre trafikksikkerhet. Likevel har Statens Vegvesen i en faglig utredning vurdert at 2/3-felts vei med fartsgrense på 90 km/t gir lavere risiko for ulykker enn 4-felts vei med fartsgrense på 110 km/t.
Videre anslås det at kapasitetsøkningen (fra 15 000-18 000 ÅDT med 2/3-felt til 40 000-50 000 ÅDT med 4-felt) vil gi en reell økning i norske utslipp. Foreløpig er kun 9,7 prosent av personbilbestanden elbiler. En økning i ÅDT vil dermed gi en økning i bruken av diesel- eller bensinbiler.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Strekningen E18 Dørdal-Tvedestrand er en del av oppstartsporteføljen for Nye Veier AS i Meld. St 25 (2014-2015) og legger til grunn at Nye Veier skal bygge ut helhetlig og sammenhengende strekninger for bl.a. å styrke bo- og arbeidsmarkedsregioner. Utbygging av ny E18 på strekningen Dørdal til Tvedestrand viderefører utbyggingen av ny trafikksikker vei mellom de allerede utbygde firefeltsstrekningene mellom Oslo og Kristiansand. Nye Veier planlegger for en etappevis utbygging hvor strekningene med høyest utfordringer med trafikksikkerhet og størst nytte bygges ut først.
Arbeidet med kommunedelplan og nå pågående reguleringsplan for ny E18 Tvedestrand-Bamble er organisert i et interkommunalt plansamarbeid mellom de berørte kommunene og Nye Veier. Jeg har en klar forståelse om at både kommunene og Nye Veier mener at det er mange fordeler med et slikt plansamarbeid blant annet fordi man kan ta helhetlige hensyn og avveininger, og kommunene får en betydelig medvirkning gjennom hele planprosessen. Styret for det interkommunale plansamarbeidet har vedtatt målene for prosjektet. Prosjektet skal legge til rette for at det nye transportsystemet for strekningen blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Målsetningene legger godt til rette for kollektivtrafikk og bedre tilbud av ladeplasser for elbiler.
Bygging av infrastruktur vil i de fleste tilfellene gi en trafikkvekst som følge av et bedre tilbud. Beregninger av prosjektet viser en økning i veitrafikken i 2030 på mellom 5-10 prosent over hele strekningen. Bompengeinnkrevingen vil redusere denne økningen noe.
Utbygging av store veiprosjekter som gir økt trafikkarbeid, vil gi en utslippsøkning. Det generelle mønsteret vil være at utslippene avtar over tid, som følge av økt andel nullutslippskjøretøy i kjøretøyparken. I denne sammenheng kan jeg peke på den ambisiøse klimaplanen som regjeringen nylig har lagt frem i Meld. St. 13 (2020-2021) som høyner og skjerper kravene til blant annet offentlig innkjøp av nullutslippskjøretøy.
Når det gjelder trafikksikkerhet så har Statens vegvesen, i sin oppsummering av høring om nye veibredder, vurdert at det er marginal forskjell i ulykkesrisiko mellom en smal firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t og en to-/trefeltsvei med fartsgrense 90 km/t.
Hvorvidt utslippsøkningen for dette veiprosjektet er i tråd med norske klimaforpliktelser internasjonalt, vil avhenge av den samlede effekten av norsk klimapolitikk. For norske utslippsforpliktelser er det de totale nasjonale utslippene som teller når måloppnåelse skal beregnes. I klimameldingen som nylig ble lagt frem beskrives hvordan Norge kan oppnå sine forpliktelser i årene som kommer.